I tolvtiden legger vi ut på dagens tur. Jeg tar først på meg en singlet, men ombestemmer meg og tar en tynn, langermet genser i stedet. Utenpå en tynn jakke. Tights og tursko, og så er jeg klar.

Sola skinner, og vi ser at det har blitt mye grønnere her mens vi har vært i Sverige. Gresset er grønt, og bjørkene har kledd seg i et grønt slør.

Det er turorientering som står på programmet vårt i dag, syv poster er gjemt i skogen her, og de skal vi finne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi går først opp til Vasshella. Her kar det blitt veldig fint!
Fint at gjerdet er laget i tre. På Støle ble det brukt metall, antagelig mer holdbart, men tre er mye penere, synes jeg.

Her er det tilrettelagt for bading med både badetrapp og stupebrett. Bra!

Men hva er det som har skjedd? Den blå himmelen er plutselig borte, erstattet av tunge, grå skyer.
Optimistiske som vi er, tenker vi at de sikkert vil forsvinne!

Vi går inn på stien som skal ta oss til Aslakkane.
Her krysser vi denne bekken, og den som fosser alltid nedover på denne tiden av året.

Det viser seg etter hvert av optimistene må innse at de taper denne gangen.

Plutselig hagler det, små, hvite kuler skytes mot bakken. De preller av klærne våre, men de lander i håret mitt og gjør håret mitt fuktig. I tillegg til hagl kommer også en sterk vind, og det er ikke akkurat det jeg vil kalle varmt lenger….Det er nesten så jeg kan bruke ordet iskaldt!

Vi kommer opptil Aslakkane, men det blir ikke noen rast her i dag! Nå gjelder det å holde seg i bevegelse slik at vi ikke begynner å fryse.

Denne gangen må vi gå langt før vi kommer til postene, og postene ligger også relativt langt fra stiene. Men vi finner dem, går rett på dem selv uten kompass. Tror det hjelper at vi er godt kjent terrenget her.

Like fort som haglværet kom, kommer nå sola. Den presser seg frem og gir oss varme, helt umiddelbart. Nydelig!

Vi har nå bare to poster igjen, og bestemmer oss for å ta lunsjen mens sola fortsatt har overtaket.
Maten smaker som alltid godt ute!

Vi fortsetter, og skal nå opp på Solbergfjell.
Utsikten er fantastisk herfra, men jeg oppe tar også vinden et godt tak. Det begynner også å snø!

Vi finner posten her oppe, og går tilbake mot Knabben.

Den siste vi posten er dagens letteste og enkleste å finne, like ved stien. Da er vi ferdig med 15 av 130 poster.

Vi går bortom furua som ble revet opp fra grunnen under uværet Amy. Den lever fortsatt, liggende på fjellet. Håper den vil klare seg!

På vei ned igjen begynner det også å regne. Nå mangler vi bare tordenvær på å ha vært innom det meste av vær i løpet av noen timer.

Jeg plukker med meg en bukett hvitveis. Den blir fin å ha på kjøkkenbenken!