Et mål om 15 000 skritt om dagen er bra- hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg vært godt fornøyd etter turen til Knabben i dag. Det ble nemlig ikke noen morgentur på meg i dag. Sov lenge, lenge….
Men så var det de 15 000, da. Når vi setter oss ned for å se på skiskyting, viser fasiten kun 7 000, og jeg bestemmer meg for etterpå å gå til Storsenteret siden vi skal handle der etterpå.
Det går ikke så bra for de norske gutta, så jeg går ut før skiskytingen er ferdig.
Sola er gått ned, men himmelen er fin. Ikke av den dramatiske sorten i dag, det blir det aldri når himmelen er skyfri. Men den er gul og fin.
Jeg legger turen om kirkegården, et yndet fotomotiv i alt slags lys.
og forfra.
I undergangen, før jeg kommer til broa, møter jeg to av mine tidligere naboer fra der vi bodde for 20 år siden, Gretha og Kjell Arve. Så koselig! De to er blitt skikkelig spreke, like glad i å holde seg i aktivitet som det jeg er.
Han er allerede på senteret, og min tur blir derfor avsluttet i og med at vi avtaler at han skal møte med på Shell-stasjonen.
Men jeg skal ikke klage, nye 9000 skritt er tatt, og jeg har nådd dagens mål med god margin.
Nå skal vi dra hjem, lage god mat og nyte fredagskvelden!
Bra du kom deg frem der du skulle før det ble natt
synes du er god med så mange skritt på snøføre. Men fint er det nå…
Ja, det er fint med snø, men jeg liker sommerhalvåret mye bedre!
God helg, Maiken!
Kveldstimen er magisk. Når jeg var liten satt jeg og besteforeldrene mine ved kjøkkenbordet og tittet ut mens dag ble til kveld. Blåtimen kalte de det. I går kveld var jeg ute og tok ilder av månen.
Koselig med slike besteforeldreminner!
Ja, blåtimen er spesiell og vakker!