Det er alltid hyggelig å ringe på i tredje etasje, rett under oss. Der bor Aisha, og når hun hører ringeklokken, bjeffer hun av glede. Da er det ut på tur!

I dag går vi først langs bilvei, og jeg merker hvor glad hun er når vi kommer inn i skogen. Det er tydelig at hun trives der!
Vannet fosser i den lille bekken, det er vel fortsatt noe smeltevann som kommer her.

Rundt oss er det helt bart, men det er ikke særlig vårlig. Det er tydelig at våren kommer senere her enn i lia rett overfor der jeg bor. Ikke så merkelig dette da mye av denne stien ligger i skyggen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Etter å ha gått noen kilometer oppover, kommer vi til Aslakkane.
På Aslakkane ligger steinene spredt utover på det blankskurte fjellet.

Masse av steiner. Flere av dem kan nesten kalles steinblokker – med sine rette kanter. Et spesielt landskap!

Her er nok naturen blitt litt hjulpet av menneskehender, tror neppe steinene har lagt seg slik, helt uten hjelp.

Vannet renner fra den lille dammen og nedover fjellet.

Vi forlater Aslakkane, og kommer snart til Høymyr. Ikke mye vårlig her, heller, men snart kommer nok grønnfargen til denne myra også.

Nå nærmer vi oss Knabben, og her er det herlige vårtegn. En bjørk med grønt løv!

Furua står der som alltid, alene helt utpå kanten. Spesiell og vakker.
Se den lange rota som klamrer seg fast til fjellgrunnen!

Turen nedover igjen gir mye vårlig stemning. I løpet av påsken er blåbærlyngen blitt grønn. En nydelig grønnfarge!

Grønt gress er det mye av.

Men dette er ikke gress, det er liljekonvall! Snart står den i blomst!

Vi har mye å glede oss til nå, alle vi som følger med og gleder oss over utviklingen i naturen!