I dag tar vi årets første turorienteringstur, og vi starter med 10 enkle poster. Dette går rimelig kjapt, og vi snakker litt om å ta ti til. Men så bestemmer vi oss for noe helt annet- vi vil gå kulturstien langs Fiskumelva.

Jeg har hørt om denne tidligere, og jeg vet hvor den starter. Vi parkerer ved Joker, men det er like greit å parkere ved Fiskum kirke.

Skiltet der den starter, er lett synlig ved bilveien.
Vi overraskes av et flott turområde. Så vakkert!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Stien følger Fiskumelva ned mot Fiskumvannet. Det er stor vannføring her, og jeg må ta et bilde av et fossefall langs stien.

Må ta enda ett, jeg,

og enda ett.
Som sikkert mange av dere vet, lar jeg meg fascinere av fosser og vann.

Elven skal også krysses, og det er flere broer her.
De gynger litt dersom vi ikke går i takt, men det er bare gøy, synes jeg.

Tar med et elvebilde til, jeg, og her er det Lisbeth som er fotograf.

Men det er ikke bare elva som imponerer oss her, det gjør også skogen.
Se på denne stammen!

Det er mange tykke trær her, og det er tynnere trær.

Det er trær som ligger på bakken,

og det er trær som ligger over elva.

Det er hele trær og halve trær,

det er trær angrepet av larver og andre småkryp,

og det er trær der bare stubben står igjen.

På bakken kan man se en krypende fotograf, en amatørfotograf som kan velge blant mange flotte motiver. Ikke minst blomster!

Det er masser av hvitveis her, så hvit og vakker. 

Hvitveisen kan også være fiolett.

Bekkeblomen står i blomst med sine klare gule farge.

Det samme gjør gullstjerna

og vårkålen.

Etter hvert nærmer vi oss utløpet av elva, og det er en helt annen stillhet her enn lenger opp. Vannet renner helt stille ned mot Fiskumvannet.

I vannet her ligger det to stokkebåter. De ble bygget under Middelalderdagene i 2016. Arbeidet var inspirert av stokkebåtene som ble funnet i skogsvannet Junger. De ble datert til overgangen mellom vikingtid og tidlig middelalder.

Vi går ned til vannet, og der står tre stoler. Tenk deg å sitte her i soloppgangen!

Vi forlater vannet og går oppover igjen, mot kirken. Fiskum gamle kirke er en langkirke fra 1250. Det er en steinkirke, og den ble i sin tid viet Olav den hellige.

En vakker kirke, synes jeg.

Jeg tar en runde på kirkegården, leter etter steinen med en av mine forfedre. Jeg har nemlig røtter herfra, jeg er etterkommer av Henrich Wiborg, og snart finner jeg den. Wiborgslekten har syv grener, og jeg hører til Mosnesgrenen.

Det er ikke mange gravminner her, men det er noen steinheller og steinstøtter. Det er også jernplater, jernstøtter og jernkors.

Ved kirken ser jeg denne fine skigarden. Må bare ta bilde av den også da den leder tankene til Hedemarken og mine besteforeldre på morssiden. På Hedemarken er det langt flere skigarder enn det det er her i distriktet.

Før vi forlater kirken, må jeg fotografere denne vakre blomsten, nemlig maigull.

I nærheten av kirken ser vi mange nøtter på bakken, og de komme fra dette eiketreet.

Her er det mye god mat til herr og fru ekorn og barna deres.

Vi går nå strake veien tilbake, forbi hvitveis og andre vårblomster, forbi trær i ulike livsfaser og forbi flotte fossefall.

Vi er glade for at vi tok denne turen, og kan se tilbake på en sanserik og flott opplevelse!