Dagens morgentur legges til Knabben. Det er blitt merkbart lysere om morgenen, og lykt er derfor ikke nødvendig.

Jeg trasker oppover stien, akkompagnert av en nydelig soloppgang.

Sola deler sine vakre stråler med meg, stråler som farger snøen oransje.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Den gir også farge til en liten bergskrent,

til en årsgammel bregne,

til en stor stein

og til en liten steinrøys.
Alt bades i denne vakre oransjefargen.

Snøen tiner, og istappene smelter. De første småfuglene kan høres, en kvitrer, en annen svarer. Herlig!

Snart kan jeg se Knabben, og det er godt å vite at det ikke er så veldig langt igjen når jeg er kommet hit. Det er noen hundre meter igjen, men psykisk føles det som bare litt over hundre. Slik er det når man nærmer seg målet!

Sola skinner så fint mellom trærne.

Enda mer sol, og i tillegg den lille flekken som så ofte dukker opp når jeg tar bilder mot sola. Skulle gjerne ha unngått den!

Det er bare så vakkert på denne tiden av døgnet, alt blir på en måte preget av den vakre, varme oransjefargen.
Kunne gjerne ha sittet her lenge, men frokosten kaller.
Jeg begynner å gå nedover, og hører orrfugl i det fjerne. Ikke vanlig så tidlig, men alt er jo litt uvanlig denne vinteren.

Turen nedover igjen går greit, men det begynner å bli ganske så glatt. Sko med skikkelige kjettingbrodder hjelper en del, men jeg må være forsiktig allikevel.

Så er jeg hjemme igjen, og jeg tenker jeg har fått den aller beste start på dagen!