Det er onsdag, og vi våkner til nok en vakker dag. Etter en kort morgentur nyter vi dagens frokost før vi skal ut på tur. På Facebooksiden Vi nordmenn på Tenerife fikk jeg for en stund siden en anbefaling fra Arne Torske. Han anbefalte en tur med start i Playa Paraiso. Turen skulle gå derfra til La Caleta og evt. videre tilbake til Los Cristianos – hvis vi var tøffe nok.

Vi vurderer å ta buss, men bestemmer oss for taxi. Vi tenker at det kan vel ikke bli så veldig dyrt.
Taxisjåføren, en ung og hyggelig mann, spør oss hvor vi skal. «Til Playa Paraiso» svarer jeg. Han vil gjerne vite litt nærmere hvor i Playa Paraiso vi skal.

Det vet jo ikke vi, vi har aldri vært der før. Jeg prøver å forklare at vi skal gå tur derfra og kanskje tilbake til Los Cristianos, men han skjønner ikke hva jeg prøver å si. «No problem!» sier han og begynner å kjøre. Han tenker vel at vi kan forklare senere, når vi kommer dit.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Taxien tar oss inn på motorveien, og vi forlater Los Cristianos og Las Americas. For å være helt ærlig, bestemte vi oss ganske så brått i går kveld, en impulshandling på en måte. Vi fant Playa Paraiso på kartet, men sjekket ikke mer, heller ikke avstand tilbake til Los Cristianos.

Vi kjører et godt stykke, og vi begynner å lure på hva vi har begitt oss ut på, tror det blir veldig langt å gå tilbake. Taxisjåføren lurer nok enda mer, han er svært skeptisk og lurer på hva vi egentlig skal.

Vi nærmer oss, kommer til et veiskille, og han spør oss om vi skal til høyre eller venstre. «Ned til sjøen,» sier vi, og han kjører da til venstre. Vi begynner å bli en tanke mer skeptiske, vi også, og søsteren min spør om jeg har googlet denne turen og sett om noen andre har gått den. Nei, det har jeg ikke gjort…

Taxien stopper, sjåføren slipper oss av og ønsker oss en fin dag, men han lurer nok fortsatt på hva vi skal på dette gudsforlatte stedet.
Vi ser oss rundt, noen få hus, og en bitteliten strand. Jeg tar frem mobilen, inn på appen med kart, og finner ut at vi er i El Puertito.

Da skjønner vi at taxien skulle ha tatt til høyre i stedet for venstre. El Puertito er nemlig første stedet vi skulle ha kommet til på turen vår. Vel da starter vi bare her i stedet for i Playa Paraiso.

Vi ser oss rundt, tar et bilde nede ved sjøen. Ganske så idyllisk, da!

Vi vet vi skal gå mellom noen hus for så å komme oss opp i høyden. Går litt feil først, og kommer forbi denne boligen. Tenker det er fælt at noen skal måtte bo slik!

Vi snur og finner flere hus og også turveien med gjerde ved siden av. Egentlig ikke vanskelig å finne den i det hele tatt!

Før vi forlater El Puertito, snur jeg meg og tar et bilde av stedet. Fint å se steder som ikke er laget for å tjene og behage turister!

Ut fra beskrivelsen til Arne Torske skal vi opp i høyden. Vi går oppover, så nedover og opp igjen, akkurat som han skrev. Det er ikke noe problem, vi er ikke redd for oppoverbakker, vi!

Men litt høydeskrekk, bitte litt, det har vi. Kanskje litt mer enn bittelitt også, i alle fall merker vi dette etter hvert som vi går her oppe i høyden. Nedenfor har vi havet, det ville havet med bølger som slår innover mot stein og klipper. Mange steder går stien ganske så langt ute, vi går der, men ser også at vi har andre muligheter. Det er flere stier å velge mellom.

Ett sted ser vi noen har funnet en deilig plass nede ved vannet, det er til og med en badebrygge der, men nå det er ingen som bader. Mest sannsynlig er ikke bølgene like hissige hver dag!

Langt der bort i horisonten ser vi det vi tror er Las Americas. Det er fristende å gå helt dit, men vi får se hva det blir til.

Etter å ha gått litt mer nedover og oppover igjen, kommer vi til ruinene av det vi tror har vært en banaplantasje. Stien tar oss rett utenfor disse ruinene, og her er det skummelt, skal jeg si deg! Her gjelder det å se rett ned på stien, ikke til siden. Faller vi ned her, vi, vil resten av ferien bli tilbrakt på sykehus. Det blir enda verre jo lenger vi kommer, og vi vurderer å snu og finne en annen vei. Men vi vil prøve litt til! Etter hvert tør jeg ikke en gang å ta bilder. Har mer enn nok med å konsentrere meg om å holde meg på stien!

Etter hvert ser jeg en mulighet for å klatre over muren og komme meg på innsiden. Endelig i trygghet, i alle fall i denne omgang!

Vi ser i etterkant at vi kunne ha valgt en annen og tryggere rute også her, på den andre siden av ruinene. Jeg tar et siste bilde av ruinene før vi går videre.

Vi går litt bortover, nedover og oppover igjen, og sånn fortsetter det. Snart ser vi en badestrand langt der nede. Den ligger skjermet i en liten bukt. Det er ikke mange på stranden, men det ligger turistbåter i bukta, og mange bader fra båtene. Vi lurer på om vi skal gå ned til stranda, men bestemmer oss for å gå litt lenger før vi tar et bad. Det kommer sikkert flere muligheter!

Dette er en avgjørelse vi kommer til å angre på. Vi kommer til flere strender, men ingen er som denne. Så, skal du gå denne turen, må du gå ned til denne stranden!🤗

Vi går i et vilt landskap, men det er også en del vegetasjon her i form av busker og kaktuser.

Det er veldig klart i dag, ikke noen skyer, og vi ser også Teide i horisonten. Teide er et fjell og en vulkan, og med sine 3 715 meter over havet er Teide det høyeste fjellet i Spania. Dit skal vi i morgen.

Etter å ha gått rundt en time nærmer vi oss La Caleta. Vi er fortsatt i høyden, og det er svært bratt ned til byen. Denne gangen er vi ikke så tøffe i veivalget vårt og tar en liten omvei før vi starter nedstigningen.
La Caleta er en liten koselig by. Nå er det slutt på det ville terrenget, her går vi på en flisbelagt kyststi. Det er mange muligheter for å få noe å spise og drikke her, og vi slår oss ned på en liten restaurant langs kyststien. Det blir en deilig lunsj, scampis på meg, røkt burrata med tilbehør på Solveig- og et glass hvitvin på hver. Nydelig

Det er flere flotte hoteller her, det ser i alle fall slik ut, og noen av dem er brune. Synes egentlig det er fint, jeg, de passer bedre inn i terrenget enn det de tradisjonelle hvite hotellene gjør. Solveig og jeg er enige om at La Caleta og området litt syd for La Caleta ville være et fint feirested. Mye mindre og koseligere enn de store turiststedene.

 Som jeg allerede har skrevet, er vi ferdige med de ville partiene på turen vår. Kyststien er blitt mye mer urban, etter hvert utvikler den seg til en ordinær strandpromenade.

Vi er over hodet ikke noe slitne, og bestemmer oss for å gå bort til Los Cristianos.

Ett sted, like ved kyststien, er det satt opp mange små steinrøyser. Tenker det må være fint å lage sin egen røys her, men vi gjør ikke det denne gangen.

Vi begynner nå å føle for å ta et bad, og vi ser etter en stand der det ikke er så mye folk.

Vi finner ikke noe slikt som den vi gikk forbi tidligere, men etter hvert kommer vi til en liten strand.

Etter et nydelig bad i godt og varmt vann, gikk vi stranden bortover til neste molo.

Resten av turen går vi på strandpromenaden tilbake til Los Cristianos. I motsetning til starten av turen der vi møtte bare et fåtall mennesker, går vi nå med andre turister på alle kanter, og det er større og mindre restauranter og butikker overalt.
Vi slår oss ned på en liten restaurant og nyter et glass Aperol spritz før vi tar siste etappen.

Jeg må innrømme at vi, etter nok en tur på over 20 000 skritt og rundt 15 km tok buss fra sentrum og opp til hotellet.
Turen tok totalt 3 timer og 40 minuttet fratrukket pauser.
Kan også fortelle at taxituren kom på 20 euro.

Da gjenstår bare å minne deg om å gå ned til den lille badestranden dersom du selv skulle ta denne turen! 🤗🤗🤗