15.06.21
Jeg møter Kirsten og Mari klokka elleve, sola skinner, og vi gleder oss til dagens tur. Mari har allerede gått fra Stenseth, og den strekningen får Kirsten og jeg på slutten.
Jeg har i dag et ønske om å ta det tøffeste stivalget opp til Knabben. Det regnes for å være det tøffeste, det er min favoritt, men jeg synes egentlig av stien som går opp fra Myrabakken, rett bak blokka, er den tøffeste jeg. Det er i alle fall den hardeste.
Vi går fra blokka i Myrabakken, og rett oppi stien er det akkurat som om vi går gjennom en port som tar oss inn i skogen. Porten ønsker oss velkommen til sitt grønne og frodige naturrike og ønsker oss en god tur.
Vi kommer opp til lysløypa, og følger denne i retning Drammen til vi kommer til parkeringsplassen i Solbergveien. Her forlater vi lysløypa og tar stien mot Knabben.
Vi er nå altså inne på det som regnes som den tøffeste stien til Knabben. Jeg liker, som tidligere nevnt, denne stien best av de alternative stiene som går opp fra Solbergelva. Den er ikke så bratt, det er bare tre stigninger, teller da ikke med svabergene som vi kommer til.
Tenker denne stien også er kjempemorsom og spennende for unger, ikke minst er det artig å klatre i tau.
Svabergene, ja, de er bare helt unike og fantastiske. De preger store deler av området her, og de er blankpolerte. Her har nok isen gjort en god jobb for tusener av år siden. Det er ganske bratt her, men det oppleves ikke slik når vi går her. Det er lett å gå på svabergene i dag, litt annerledes er det dersom det er regnvær, for ikke å snakke om når bergene er islagt på vinteren.
Allerede her, mellom trærne, kan vi ane utsikten som venter oss litt senere.
Herfra kan vi se både Vesleknabben og Knabben, Vesleknabben til høyre, Knabben til venstre.
Etter at svabergene er passert, kommer vi inn i skogen, og her går vi bortover et stykke før vi skal ta fatt på stigningene.
I den første og den andre stigningen må vi klare oss uten tau. Det går fint, men noen steder er det kjekt å ha to armer i tillegg til to bein.
I den siste ordentlige stigningen er det tau, og det er til god hjelp oppover. Kirsten synes det er tryggest å ha en hånd i tauet, og en i terrenget. Selv liker jeg best å holde i tauet med begge hender.
Jeg skriver at det er tre stigninger, jeg teller da ikke med de første svabergene, og heller ikke det siste da dette ikke er krevende partier. Men det er ganske bratt her på det siste berget, og da er det smart å bruke tau også her.
Nå er det like før vi er oppe på Vesleknabben, vi tar av en stien til høyre og vips, så er vi oppe.
Det er veldig fint på Vesleknabben, synes jeg. Utsikten er fantastisk! Vi er lavere enn Knabben, og bygda oppleves nærmere.
Her står Kirsten med Knabben i bakgrunnen, og hun gjør seg klare til å ta et bilde av Mari og meg – og utsikten.
Mari likte ikke dette stivalget den første gangen hun gikk her, men nå går det så lett som bare det. Jeg var litt spent på hva Kirsten ville synes om denne turen, men også hun tenker det er bedre å gå her enn å gå rett opp fra Myrabakken. Da er vi i alle fall tre som ikke synes dette er den tøffeste veien opp. Men så er vi jo tre spreke fjellgeiter, da!
Det er èn utfordring igjen, men også her kommer vi opp uten problemer.
Nå er det like før vi er oppe, bare en stigning til, og så er vi der.
Vi kan ane hva vi har i vente når vi går bortover fjellet her.
Og der, der er utsikten. Helt fantastisk flott!
Utsikten fra Knabben er ekstra spektakulær- fjellpartiene tar oss helt ut til kanten, og derfra går der rett ned…. Best å holde seg unna kanten!
På Knabben treffer vi også en liten frøken kledd i en oransje kjole med sorte prikker. Hun er ikke særlig opptatt av utsikten, men forteller oss at Knabben er et godt utgangspunkt for turer videre innover i marka.
Vi skal også videre, ikke så langt innover i dag, vi skal ned til Stenseth. Vanligvis går vi da til Solbergfjell og tar stien ned derfra, men i dag skal vi først se om vi finner noen orkideer.
Jeg må ta et bilde av furua på Knabben før vi går videre. Den har en lang rot som går langs fjellet. Utrolig at den klarer seg i et så karrig jordsmonn.
Når vi kommer ned fra Knabben, tar vi ikke stien mot Solbergfjell, vi tar til høyre og går i retning Svarttjern. Vi går her på en traktorvei, og følger denne.
Her er det ofte gjørmete, men i dag er det tørt og fint.
Snart kommer vi til en tue med vakker myrull. Jeg pleier å plukke myrull på hytta, setter dem i vase uten vann, og da har jeg en dekorasjon som står hele året.
Vi fortsetter på traktorveien, men når vi kommer til toppen, tar vi av på en sti til høyre.
Vi ser nå Svarttjern til høyre, langt der nede, og her er det orkideer. Mens de andre venter på stien, går jeg nedover for å finne marisko, men jeg finner bare liljekonvall. Skjønner etter hvert at jeg må ha med meg Willy Skaret eller andre kjentfolk for å finne orkideene.
Vi går videre, og snart finner jeg allikevel orkideer, Ikke marisko, men brudespore. Vakker er den!
Stien tar slutt, og vi kommer inn på traktorveien igjen. Vi følger denne til det Mari kaller Reidunvarden. Jeg liker bedre Reidunrøysa, men her forlater vi altså traktorveien, og tar stien mot Stenseth.
Vi følger stien nedover, og denne gangen tar vi av slik at vi kommer ned i Lunaveien. Vi tar snarveier nedover, og snart er vi Siriusveien.
I Siriusveien tar vi farvel med Mari, og vi tar nye snarveier nedover. Vi kommer ned i Uranusveien det jeg bodde i 14 år. Må vise Kirsten hvor vi bodde. Vi plantet fire tujaer i hagen der, og de er nå kjempehøye! Jeg har mange gode minner fra tiden i Uranusveien.
Kirsten bodde en gang i Neptunveien, og nå bor vi begge på Bergås terrasse i Solbergelva.
Vi går videre via Jupiterveien og Neptunveien til Batteriet, og jeg må bare ta et par bilder av nyperosene som vokser der. Vakre.
Jeg tror jeg har tatt flere hundre bilder av utsikten fra Batteriet, men det gjør jeg ikke i dag.
Tar med et siste bilde fra lysløypa i Solbergelva. Flere av beboerne nedenfor lysløypa tenker på andre enn seg selv- de klipper gresset langs lysløypa slik at det er fint for oss å gå der. Tusen takk!
Vel hjemme igjen ser vi at vi har gått rundt åtte kilometer, og vi har vært ute i tre timer. Nok en kjempefin tur!
