14.02.20.
Det er fredag, det er sol, og det er Valentine. Mari og jeg er klar for tur, starter i Myrabakken og legger i vei med Knabben som første mål. Mari har ikke gått denne veien til Knabben før og synes nok det er veldig bratt og litt kronglete. Det er bratt, men vi tar det rolig, så det går fint.
Første stopp blir ved Dragomsteinen, her må jeg ta et bilde, og Mari forsvinner omtrent ved siden av den kjempestore steinen.
Det er fint å gå her nå, det er så si helt bart og isfritt, og snart er vi kommet dit hvor vi må klatre i tau. Jeg kan tenke meg at Mari ikke vil like dette, så jeg tør ikke si noe om dette før vi omtrent er der. Jeg har rett, hun liker ikke dette, hun har heller ikke gjort dette tidligere. Men Mari, hun er tøff, og tar utfordringen på strak arm. Bra, det, og opp kommer hun!
Nå er det ikke langt igjen! Det er litt is på platået før den siste oppstigningen, men vi hadde fint kunnet gå opp uten piggsko denne gangen. På toppen er det flott som alltid, og vi tar en liten rast med kakao og kvikklunsj.
Men vi skal videre. Vi setter kursen mot Aslakkane, og i det første skaret er det en god del is i stien. Da er vi glade for at vi har piggskoene på! Vel oppe på den andre siden av skaret er det igjen omtrent helt bart og fint å gå.
Her oppe er det en fin bålplass. Det er til og med en kjele i grua slik at man lage en suppe eller koke kaffevann, og det er fine sitteplasser på stokkene rundt grua. En av dem har til og med ryggstøtte!
Aslakkane ønsker oss velkommen, her er det alltid fint å være. Svaberg, vann, steiner og et sted for tanker og gode minner.
Dagens siste rast tar vi her. Det er rart, men det er alltid slik at turer der vi har med mat, er turer vi alltid husker. I dag nyter vi lunchen her oppe, og vi kommer alltid til å huske at vi satt akkurat på den stokken mens vi spiste mat og koste oss med te og kakao.
Etter at vi har spist, er det tid for hjemtur. Vi tar stien som går ned til Nerdamsveien. Her er det fortatt en del is mange steder, og vi tar oss tid til å beundre ulike mønster i isen.
Flere steder er det så mye is at vi velger å gå ved siden av stien, ute li lyngen.
Tre timer etter at vi startet er vi tilbake i Myrabakken og kan se opp mot Knabben som var første mål for dagens tur.
