Nydelig vær i går, heltgrått og regn i dag. Men når jeg er på hytta, sitter jeg jo ikke inne hele dagen! Det drøyer rett nok noen timer før jeg legger ut på dagens tur, ikledd regntøy, gummistøvler og gul sydvest. Det er jakt, og siden jeg er ute og går i terrenget, er det smart med en knallgul sydvest!Jakt, ja, vi fikk den første elgen i går, og det betyr at årets store familiedugnad vil være neste helg. Da skal en halv elgokse forvandles til grillkjøtt, grytekjøtt og karbonadedeig. Oksen veide 247 kilo etter at alt av innvoller og hode var fjernet, så her blir det mye kjøtt.

Utsikten fra hytta er ikke den samme i dag som det den var i går. Men jeg synes det er litt fint med tåke også, jeg da.

Været er altså grått, men jeg skal komme til å se flere fargeklatter underveis.

Den første ser jeg utenfor hytta til søsteren min.

For en nydelig rosa tistel!

Nede ved demningen fosser vannet nedover. Det skal ikke mye regn til før vannet går over kanten.

Her ser det ut som om jeg har lagt inn et svart-hvittbilde, men det er det ikke. Egentlig et veldig fint motiv, synes jeg.

Myra har fått sin flotte høstfarge nå, og det er deilig å kunne krysse den på sykkelbroa som vi laget for noen år siden. Søsteren min og jeg bar borda, mannfolka snekret den sammen. Et godt teamwork!

Jeg blir lett fascinert av de små tingene, de vakre detaljene. Lav på en kvist eller brune furumåler på en tynn gren.

Jeg nevnte fargeklatter. Her kommer en skikkelig fargeklatt- et vakkert rødt ospeblad. Får meg til å tenke på sangen The lady in red med Chris de Burgh.

Her er nok en fargeklatt, denne gang dannet av tre store mosedotter.

Furuer er det mange av her oppe, de fleste grønne og ranke, mens andre er bare ranke, stående eller liggende.

Bjørneskjegg er en flott plante, synes jeg. Den får en fin farge om høsten.
Rart at den heter bjørneskjegg, tankene går heller til kaptein Vom, ikke til en bjørn!

Men hva slags skapning er dette?

Turen tar meg via Seterknatten til Omholtsetra, og der må jeg bare ta et bilde av et gammelt steingjerde.

Jeg balanserer på de glatte, skråstilte myrbroene over de bløte myrene etter Omholtsetra, og noen steder ser jeg rester etter de gamle myrbroene. De var nok stødigere, de.

Men også her er det kommet en flott bro som tar meg lekende lett over deler av myra.

Jeg krysser bekken, og snart tar jeg en sti som tar meg opp i hyttefeltet. Derfra tar jeg veien hjem igjen via Digerhaugmyra.

Skylaget har sprukket opp, men ikke lenge etter er det helt grått igjen.

Sola bryter så vidt igjennom og speiles i Stulstjern.

Tilbake ved Vesle Stølevann.
Turen ble på nesten ni kilometer, og ga mange fine opplevelser, ruskeværet til tross.