05.11.19
I dag våkner vi litt senere og klokken kvart over åtte er vi klar for dagens første tur. Vi går først ned til Las Americas og på veien ned er gatene skilt fra fortauet med fantastisk flotte trær.
Vi nærmer oss stedet der vi forlater gaten og begir oss oppover mot toppen av det lille fjellet. Det er ikke skiltet hvor man skal gå, men vi satser på en vei som går på sjøsiden av toppen.
Å gå oppover her får meg til å tenke på hvordan det var her før alle hotellene ble bygget. Det er ganske så goldt, lavastein, noen busker og kaktuser. Først kommer en liten blomst:
Så kommer de samme buskene vi hadde et ublidt møte med på Kreta. Det er tornebusker som den gangen ga oss oppklorede legger og lår.
Her er det noe grønt som presser seg opp blant lavastein.
Dette er den første kaktusen vi møter på veien opp, vi ser etter hvert også flere, og vi tenker oss at vi snart nærmer oss toppen…
Men det er fortsatt et stykke igjen, det går jevnt oppover, og vi har fin utsikt mot Las Americas.
Men så plutselig er det stopp. Veien sperres av en bom, og vi har ikke noe annet valg enn å snu og gå ned igjen. Vel, det betyr bare litt ekstra trim!
«Alltid fint for rumpa å gå oppover,» sier Hanne.
Vi går ned igjen, og velger så å følge en av stiene som også går mot toppen. Fortsatt ikke noe skilting, men vi satser på at vi er heldigere nå.
Og heldigere, det er vi. Vi når toppen etter ti minutter eller noe sånt, og her er det flott utsikt.
Vi har Los Cristianos på den ene siden og Las Americas på den andre. Los Cristianos var opprinnelig en liten fiskelandsby, og er i dag en liten by med omtrent 30 000 fastboende.
Las Américas var også en liten fiskelandsby før turistnæringen startet på 1960-tallet.
Tenerife er forresten den største av Kanariøyene, det er 850 000 fastboende her, og 80% av befolkningen jobber i turistnæringen.
Tar med et par bilder som viser litt av utsikten:
Bildet nede for viser også litt utsikt, men det viser også en pjuskete furu som har fått for lite vann. Tenerife har utrolig nok ikke mer enn ca 15 dager med regn i året, og det meste av regnet kommer i desember.
Vi går ned igjen og får en helt annen utsikt enn det vi hadde på vei opp. Vi ser nå fjellene som ligger ovenfor Las Americas.
Vi kommer ned i bunnen av en liten dal, og her tror jeg faktisk at det er noen som bor. Trist å tenke på at noen ikke har mer enn dette.
Snart er vi nede på gateplan igjen, og vi går opp til Hollywood Mirage. Vi tar trappene på samme måte som i går, og føler oss ganske spreke etter nok en tur på en og en halv time før frokost.
Det siste bildet er tatt fra leiligheten og vi kan se det lille fjellet på midten av bildet.
Mon tro om det blir tur i morgen også.
