06.11.19.
For atten år siden var jeg på Tenerife for første gang, og den gangen leide vi bil og kjørte til Teide. Jeg husker de valgte den minste og billigste bilen de fant, både svogeren min og Trond. Det var derfor to små tyttebær som tok oss til Teide. Nei, forrresten, et tyttebær og et blåbær da den ene bilen var blå. Husker Øystein sa følgende: «Håper ikke noen tror at vi eier den bilen der.»
Den gangen hadde vi dårlig råd, nå har vi bedre råd,og vi hadde i utgangspunktet tenkt å leie en bil. Men så var det det med sjåfører, da, mannfolka er jo hjemme. Det blir derfor til at vi velger en busstur, og det skal vise seg at det var det rette valget!
Bussturen går over hele dagen, og vi velger denne på grunn av tre ting: Teide, dragetreet og Masca. Vi er innom flere steder enn dette, men jeg velger å konsentrere meg om disse tre. Tar forresten med litt om de naturlige bassengene også.
Vi starter klokken 09.40, og heldigvis sjekket vi i går hvor bussen skulle stoppe slik at vi nå vet at vi er på rett plass. Ikke alle har gjort det, vi venter forgjeves på et par passasjerer på neste stoppeplass, men der er det ingen. Surt å betale for ingenting, tenker jeg.
Vi forlater Los Cristianos, passerer en mengde bananplantasjer som er tildekket av nett, og begir oss oppover i høyden. Her er det mange furutrær, og det ser ut som om de vokser rett opp fra lavaen. Guiden forteller om to typer furutrær, de som er importert fra Amerika eller andre steder, og de kanariske.
De kanariske furuene er godt tilpasset skogbrann. Nålene er tørre og brenner veldig fort uten at det blir stor skade på selve stammen og grenene. De vil etter en skogbrann se sorte og døde ut, men innvendig lever de. De aller fleste trærne overlever da en skogbrann, det er bare trær som er veldig gamle eller har en skade, som dør. I løpet av et par år er skogen fin og grønn igjen.
Det som er dumt med å kjøre buss, er at den ikke stopper der du vil den skal stoppe. Flere av bildene må derfor tas gjennom bussvinduet i fart, og bildet ovenfor er et eksempel på det, men det viser i alle fall furutrær som vokser opp omgitt av størknet lava.
Snart blir det færre og færre trær og mer og mer lava, og de første vulkanene dukker opp.
Jeg er så fascinert av den mørke lavaen, synes den er veldig fin.
Det er mer enn 400 vulkaner på Tenerife, og det siste utbruddet på øya var i 1909. Den gangen var det vulkanen Chineyro som hadde et utbrudd. Samtidig kom det et kraftig jordskjelv. Utbruddet varte i ti dager, og lavaen spredte seg raskt, og man fant faktisk lava så langt som 4,5 km fra vulkankrateret.
Det var, imidlertid, et vulkanutbrudd også i 2010 og 2011, men det var ute i havet. Det varte i fem måneder, og skapte et undervannsfjell der toppen ligger 80 meter under overflaten.
Like før vi kommer opp til Teideplatået, møter vi skyene.
Vi kjører videre, og bussen stopper på 2154 meter over havet. Her er det litt kjølig, men ikke verre at det holder ned en tynn vindjakke.
Flott å kunne ta ordentlige bilder igjen!
Her oppe er det akkurat som å være i bunnen av et krater, med vulkaner på alle kanter. Det er også spektakulære fjellformasjoner her.
På bildet nedenfor ser vi El Teide stikke seg frem.
Teide, det høyeste fjellet i Spania, rager 3718 meter over havet. Vulkanen er nå sovende, det vil si at den ikke er aktiv, og det er ukjent når den sist hadde sitt utbrudd.
Vi forlater Teide, og bussen tar en liten stopp på veien ned slik at vi får tatt noen bilder. Her har jeg tatt et par fine bilder av den kanariske furuen.
Vi ser tydelig at furutrærne vokser omtrent opp av størknet lava, og jeg er overrasket over at det gror så godt her. Guiden forteller oss at det er på grunn skyene, da de gir fra seg fuktighet. Og skyene, de ligger jo som en krans rundt Teide.
Vi kjører videre og kommer ned til Icod de Lis Vinos. Dette er en liten by nordvest på Tenerife, og det er øyas eldste by, grunnlagt i 1501. Byen er mest kjent for et ca 1000 år gammelt dragetre. Treet er mer enn 22 meter høyt, og har en enormt tykk stamme.
I denne byen er det på et lite område plantet trær fra ulike verdenshjørner. På bildet nedenfor er det et tre fra Australia.
Ferden går videre, bussen tar oss ned til kysten på nordsiden, til Garachico. Byen har flere ganger blitt utsatt for vulkanutbrudd, og i 1706 ble hele havneområdet ødelagt, og dermed også mye av byens økonomiske grunnlag. Byen ligger utsatt til, og i 1905 ble den rammet av jordskjelv. Sist, men ikke minst, ble den rammet av en flodbølge i 1987. Stakkars by!
Byen er kjent for sine naturlige basseng.
De naturlige bassengene er dannet av lava, og har en spesiell utforming som gjør at sjøvannet siver inn, uten at menneskene trenger gjøre annet enn å legge til noen trappetrinn, stier og steder å stupe fra. Dessverre kan vi ikke bade her denne dagen da det er for mye vind.
Nå er det tid for å dra opp i fjellene igjen. Hadde turen blitt avsluttet i Garachico, kunne vi uten problemer ha kjørt selv, egentlig. Men det er godt vi ikke leide bil og kjørte opp til Masca på egen hånd. Vi vet nemlig ikke hva vi har foran oss! Jeg vet at min kjære venninne, Mari, kommer til å lese dette, og hun hadde definitivt ikke blitt med på denne turen!
Masca er en liten fjellandsby på 650 meter over havet. Ikke særlig høyt egentlig, men…..
Opprinnelig var det pirater som holdt til i denne lille landsbyen, og i dag er det rundt 80 fastboende her.
Men hva er egentlig skummelt med dette? Vel, har du kjørt Trollstigen? Veien opp til Masca og så videre opp til toppen av fjellet er mange ganger verre enn Trollstigen, ti ganger verre, tenker vi. Den er veldig svingete, svingene er til dels veldig krappe, og det er utrolig bratt på den ene siden av veien. Kjører man utfor veien, er det lite håp, ja ikke noe håp i det hele tatt.
Vi har en utrolig dyktig sjåfør, og flere ganger må møtende biler rygge oppover. Tenk det! Hadde det vært meg, tror jeg jeg hadde sagt til bussjåføren: «Vær så god, her er nøklene.»Heldigvis er det ikke meg!
Bussjåføren tuter før hver sving slik at møtende trafikk varsles om at vi kommer. Bilistene vi møter må kjøre helt ut i kanten, de blir stående stille mens bussen snegler seg forbi. Utrolig nok går det bra hver gang.
Siste bilder denne gangen er tatt fra toppen før vi kjører ned til Santiago del Teide og videre tilbake til Los Cristianos. Der venter god middag på Hollywood Mirage.
Vi tenker i etterkant at dette er en tur vi vil anbefale andre. Vi vil nok råde andre til å ta egen bil til El Teide, for da kan man stoppe der man selv ønsker. Men til Masca- ja, vi kommer ikke til å kjøre dit med egen bil, det er i alle fall helt sikkert!