09.11.19
I går tok vi morgentrimmen i svømmebassenget. Det er ingen av oss som er særlig gode svømmere, men Solveig er kanskje halvgod, i hvertfall sammenlignet med Hanne og meg. Men vi svømte alle tre en halv time i ett strekk, og det er vi godt fornøyde med.
I dag er det lørdag, og det betyr at vi skal hjem i morgen. Vi bestemmer oss derfor for å ta en siste tur opp i fjellene, i vårt nyoppdagede turområde.
Vi går oppover slik vi gjorde sist gang, men denne gangen tar vi til venstre og går på sjøsIden. Ett sted møter vi en annen sti, og der et det et skilt som advarer folk fra å gå der:
Dangerous.You can fall down to the next level.
Det er veldig bratt ned mot sjøen, og neste nivå er langt der nede et sted. Ikke noen vits i å utfordre skjebnen på den måten, så vi fortsetter på den trygge stien. Snart ser vi ned på Krokodillestranda, og det fra en annen vinkel enn tildigere.
Det er mange dype kløfter her, og de må passeres. Det betyr at vi går i slynger bortover på fjellet, vi går inn mot starten av kløfta på den ene siden, for så å gå utover igjen på den andre siden.
Vi blir etter hvert litt usikre på om det er mulig å ta en rundtur her oppe, eller om vi må gå samme vei tilbake. Da er det kjekt å treffe noen med lokalkunnskap. Vi spør et par spanjoler, de er godt kjent, og forteller at det er gode muligheter for en fin rundtur.
Snart ser vi ned på et oppdrettsanlegg og litt senere ser vi enda flere. Tydelig at dette ikke er noe vi bare har i Norge. En sjekk på nettet forteller meg at fiskeoppdrett forekom allerede 2500 før Kristus – i Kina. Der ble det drevet oppdrett av karpefisk i ferskvann.
Jeg forsøker å finne noe om fiskeoppdrett i Los Cristianos, men alt jeg finner er at det er populært å leie kajakk! Hvorfor? Jo, det er da smart å padle ut til fiskeoppdrettsanleggene, for rundt dem er det mange flotte delfiner som kan oppleves på nært hold.
Landskapet her oppe er preget av tørke, og det er bare lave busker og kaktuser å se.
Men plutselig oppdager Solveig noe rart. Hun ser to rare skapninger som stikker opp bak noen store steiner. Ved en nærmere titt ser hun at de har mange likhetstrekk med Hanne og meg. Kanskje vi har noen slektninger her oppe?
Etter nesten to timer ser vi en sti som tar av og går i retning platået der vi var i går. Vi velger å ta inn på denne, og snart nærmerer vi oss stedet der vi kom opp.
Etter to og en halv tIme er vi tilbake og klare for å innta en deilig frokost. Etter det blir det nok en dag i solen.
