Da jeg veltet på sykkel, blodig og forslått, var jeg glad for at alle tennene var på plass. Ingen, verken i ambulansen, på legevakta eller på sykehuset, nevnte at jeg burde ta en sjekk hos tannlegen.
Jeg var øm i munnen, hadde store sår, og leppa mi var svært hoven. Sår grodde, hevelsen forsvant, men fortsatt følte jeg en slags ømhet i fortennene oppe. Jeg kjente også en form for ising, det var som om jeg frøs på tennene.
Jeg gikk derfor til tannlegen, helt frivillig. Har jo tannlegeskrekk, jeg da!
Jeg var til ny kontroll i dag, og situasjonen var den samme. Det kan tyde på nerveskader i fortennene. Jeg må følge med, og merker jeg det minste tegn til betennelse, må jeg ta kontakt med tannlegen igjen. Jeg må også ta nye bilder neste gang jeg skal til vanlig kontroll.
Enn så lenge skal jeg ikke foreta meg noe som helst, annet enn å pusse tennene og bruke en liten børste mellom tennene. Det kan være at jeg slipper unna uten senskader, men det kan også være at begge fortennene må rotfylles. Tiden vil vise hva som skjer.
Senskader kan dukke oppstå så mye som ti til femten år etter en ulykke. Forsikringsselskapet lukker saken etter ett år. Men dersom det skulle bli senskader på meg, har jeg iallfall fått det dokumentert. Hvis jeg senere må rotfylle tennene, må jeg håpe på at saken min kan åpnes igjen.
Så hvis du blir utsatt for skader i ansiktet, bør du dra til tannlegen og få sjekket om alt er i orden. Det er en sterk oppfordring!
