Det regner om dagen, og det er tåke. Men jeg klager ikke, helt OK med regn. Med regn forsvinner nemlig snøen! Tåka, den kan jeg også bli kvitt hvis jeg beveger meg opp i høyden!

Det er mandag, og jeg skal en tur til Mjøndalen for å kjøpe garn. Reiser på vinterferie på onsdag, og da må jeg ha med meg et strikketøy! Jeg kan selvsagt ta bilen til Mjøndalen, men det blir det jo ikke særlig mange skritt av, så derfor tar jeg beina fatt.
Det er regn i lufta også denne dagen, og jeg kler meg deretter.

Caps er alltid kjekk å ha når det regner. Jeg kjøpte denne capsen på Kreta for fem -seks år siden. Den gangen brukte jeg den som beskyttelse for sola da jeg gikk på tur, her hjemme bruker jeg den i regnvær.

Vannet renner nedover veien, herlig! Det er vår! (I alle fall nesten….)

Det er helt tydelig at regnet og plussgradene tærer på snøen.
Det er utrolig hvor skitten snøen er, den snøen som ligger like ved veien der bilene kjører.

Jeg går som regel gjennom kirkegården, og også ligger det mye vann. Jeg burde jo ha tenkt meg hva som venter litt lenger fremme, men det gjør jeg ikke…..

Men så er jeg plutselig der!
En undergang full av vann! Hva gjør jeg nå? Dersom jeg skal til Mjøndalen, må jeg gå gjennom denne hvis jeg da ikke tar en lang omvei.
Vel, det er bare å gå på. Vannet rekker meg etter hvert til godt opp på leggene, trekker inn i turstøvlene, og selvsagt også sokkene. Surkle, surkle, jeg er klissvåt når jeg kommer ut på den andre siden.

Men- så lenge jeg er i aktivitet, fryser jeg ikke.

Jeg kommer meg til Mjøndalen, får kjøpt garn, og stikker også innom stoffbutikken. Har nemlig tenkt å sy meg en strikketøypose.

Der får jeg kjøpt noen stoffrester, godt fornøyd med det!
Der møter jeg også en kvinne som tar kontakt med meg. Hun er gresk og kommenterer capsen min.
Vi får oss en hyggelig prat om Kreta og Thassos før jeg går videre til Storsenteret.

Jeg går over til den andre siden av elva.

Like før jeg kommer dit, er det noen som har lagt ut mat til endene. Det er populært!
Flotte stokkender, fargerike hanner, ikke fullt så fargerike hunner.

Like før jeg kommer til Storsenteret, ser jeg også disse to, et svanepar. Svanene holder sammen, år etter år. Lurer på hva som skjer dersom den ene dør – finner den andre da seg en ny partner

Nå har jeg gått omtrent en mil, og du tror kanskje jeg skal gå hjem igjen? Men nei, da, jeg skal møte Trond og kjøre bil tilbake!
Det skal bli godt å få på tørre klær og sokker!

Vel hjemme igjen tar jeg frem symaskinen, og snart er stoffrestene blitt en strikketøypose!
Nå er jeg klar for vinterferie på hytta!