Det er søndag, og ungene våkner tidlig. De skal nemlig på tur med Aisha!
De kom i går, og gleden var stor da vi rakk en tur med Aisha før det var innetid.

Det var første gang de fikk treffe henne, og gleden var stor da de skjønte at hun kunne være med på tur dagen etter også. Vi avtalte at vi skulle hente hjemme klokka elleve.

Tidlig oppe, altså, og tiden mot klokka elleve går sakte, veldig sakte.
«Skal vi hente Asia snart?» hører vi mange ganger denne formiddagen.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Endelig er klokken elleve, og vi henter Aisha. Vi tar lysløypa bortover, og snart starter vi på stien opp til Knabben. Det går jevnt oppover, og i dag hører vi ikke en eneste klage. Det er tydelig at Aisha er en stor motivasjonsfaktor.

Vi tar en bitte liten stopp for å se på den store steinen som ligger ved stien.

Leon ringer mamma og pappa på FaceTime, og da må Tilia også være med.
Det er så fint å se dem sitte sånn, tett inntil hverandre.

Turen går videre over blankskurte berg før vi igjen skal inn på sti i skogen.

Nå begynner de bratteste partiene.

Noen steder bruker vi tau. Lettere å komme opp når vi har et tau å ta tak i.

Her er det også godt å ha et tau.

Både Leon og Tilia klarer seg uten tau opp den siste utfordrende skrenten.

Når vi nærmer oss toppen, løper de oppover, og plutselig er vi oppe!
Godt både for ungene, oss og Aisha, tenker jeg!
Det er mange her i dag, så vi går litt innover slik at vi finner et sted der vi kan være for oss selv.

Trond setter opp hengekøyene, og de er populære!
Alltid en suksess å ha dem i sekken!

Det er for tiden stor skogbrannfare, og det blir derfor ikke noe bål på oss i dag. Men pølser blir det allikevel. Pølser på termos!

Det smaker godt!

Tilia vil ta seg en tur med Aisha, og må ta på seg skoene. Ikke helt lett det når man ligger i en hengekøye!

En liten tur rundt på Knabben.

Så en kosestund før vi skal gå nedover igjen.

Jeg prøver alltid å lære ungene noe nytt når vi er på tur, ting de ikke nødvendigvis lærer på skolen.
Det kan dreie seg om ulike kongler, navn på blomster og trær.
Noe må repeteres, og i dag gjelder det for hestehoven, blåveisen og hvitveisen.
Tystbast ser vi også, jeg regner ikke med at de husker dette navnet, men det er uansett greit å vite at den er giftig.

Nå er vi snart hjemme igjen!

Så er det tid for å ta farvel med Aisha for denne gang.
Tusen takk til Leon og Tilia for at dere ble med på tur, en kjempefin tur!
Håper vi snart kan gå tur med Aisha igjen!