Etter fine dager med mye sol fikk vi nå en dag med regn. Regn er godt for alt som gror, ikke minste for kantarellene som er på vei opp. Det er også godt å gå ute i regnet nå som det er så varmt.
Vi legger dagens tur til lysløypa, og vi går mot Solbergmoen først slik at vi får med oss den lange stigningen opp mot lysløypa høyeste punkt. Fin trening! Pleier å puste fælt på toppen her, men i dag går det lett. Sikkert fordi vi har vært veldig aktive den siste tiden.
Her er vi nesten oppe, og nå begynner vi å se på blomstene vi finner langs løypa. Jeg tenker det er veldig trist at dagens unge og barn ikke kan navnene på de blomstene som finnes i nærmiljøet. Det er jo svært mange blomster jeg ikke kjenner heller, men vi laget herbarium på skolen, og det lærte jeg mye av.
Vil gjerne lære enda flere blomster, jeg! På bildet nedenfor ser du øverst til venstre en storklokke, under denne en geitrams, og nederst en sveve. Det er mange ulike svever, og akkurat hva denne heter, vet jeg ikke. Øverst til høyre er det en firkantperikum, og under denne en veitistel
Etter en stund krysser vi Nerdamsveien, og kommer til en bro. Her tar vi en liten avstikker for å beundre den vakre fossen.
Det er en liten dam rett nedenfor, og det skulle ha vært artig å prøve fiskelykken her en gang.
Snart kommer vi til Einars minnebenk.
Hvem var Einar? Det skulle jeg gjerne ha visst! Vet du det, er det fint om du tar kontakt med meg slik at jeg får oppdatert bloggen min med informasjon om ham.
Vi går videre mot Drammen, og vi har flere flotte svaberg nedenfor lysløypa. Her kunne jeg tenke meg å ta en rast en gang. Fint å lage et bål her, men må vente til høsten når det er tillatt.
Snart kommer vi til broa der vi kan ta veien opp Kjørsterudjuvet, men det skal vi ikke nå. Tror ikke det er særlig smart å gå der i regnvær. Vi tar av like etter broa og kan glede oss over endelig å kunne gå på en ordentlig sti.
Også her har vi etter hvert svaberg på vår høyre side, og det er så fint å se Kjøsterudbekken renne over svabergene.
Stien går også over svabergene, og her må vi være forsiktige. De kan nemlig bli veldig glatte i regnvær! Sist jeg gikk her, skled jeg og slo hodet i fjellet. Trodde jeg var alvorlig skadet, det gjorde skikkelig vondt, men etter et par minutter var jeg klar for å gå videre – med en forslått arm, ei forslått rompe og en diger kul i bakhodet. Innen jeg kom hjem var både armen og rompa blå.
Snart er vi nede på flata, og vi går Innom Åssiden kirkegård. Her finner vi Åssiden kapell, som opprinnelig lå i Drammen og var byens katolske kirke. Den ble vigslet i 1889. Byen fikk en ny katolsk kirke, og kapellet ble i 1996 flyttet til Åssiden.
Kirkegården er velstelt og vakker. Her er det en fellesgrav for urner, en minnelund. Dette blir mer og mer populært i Norge. Tenker dette er et godt alternativ til et tradisjonelt gravsted. Det er selvsagt også tradisjonelle gravsteder her. Lindetrær er det mange av, de er nå i full blomst og sprer en god lukt over området.
Vi setter kursen mot Solbergelva igjen, og må følge riksveien et stykke. Vi går over broa som krysser veien, og følger riksveien på den andre siden til vi kommer til rundkjøringen der vi kan ta av til Solbergelva. Det gjør ikke vi nå, vi tar av til industriområdet og går ned til elva. Her det det vakkert! Det er en liten båthavn her, og det er et lite parkanlegg.
Også her blomstrer lindetrærne.
Vi går opp Killingrudalleen, og innen vi kommer hjem, skinner sola igjen.
