09.09.19
I dag er det tid for en av årets viktigste turer, og den går til valglokalet! Uansett partitilhørighet tenker jeg det er viktig at man engasjerer seg og tar ansvar ved å stemme ved valget. Det er ikke alltid like lett å vite hvem man skal stemme på. Selv er jeg aldri helt enig med noen, men jeg velger det partiet jeg har flest sammenfallende synspunkter med.
Før jeg går videre i dagens turskildring, vil jeg komme med noen tanker om politikerhets. Jeg ser at mange, også personer jeg betrakter som venner, hetser politikere ved å komme med stygge kommentarer. Noen nøyer seg med å like andres kommentarer, men det er jo ikke noe bedre det. Jeg synes slik oppførsel er lavmål, og jeg lurer på om de tenker over hva slags forbilder de er for barn og ungdom som kommer til å se kommentarene eller høre uttalelsene deres.
Jeg synes det er flott at folk engasjerer seg og håper inderlig at det blir slått hardt ned på netthetsen slik at det ikke blir slik at politikere slutter å uttalte seg eller stå frem med sitt budskap. Egentlig burde vi svare med kommentar der vi uttrykker at vi ikke liker denne type netthets- uansett hvilket parti politikerne tilhører.
Turen til valglokalet forløper uten problemer, det er heller ikke kø inne i lokalene. Jeg har tidligere vært valgfunksjonær, er ikke det i år og kjenner at jeg gjerne skulle ha vært det også i år. Det er spennende å delta i opptellingen, og det er hyggelig å møte mange kjente som kommer for å stemme.
Det var nok valg for denne gang. Vi forlater valglokalene og går ned mot Herstrømsbukta. Går forbi en åker, og sjekker hvilket kornslag det er. Det er en flott hveteåker. Hvete er en av våre viktigste kulturplanter, og den har sammen med ris og mais en dominerende posisjon i verdens jordbruk. Hvete dyrkes på alle kontinenter og under mange forskjellige klimaforhold.
Snart er vi nede ved Drammenselva, ved båthavna. Det er stille og fredelig her, noen ender svømmer i elva som renner stille i retning Drammen.
Det er mange ulike treslag her. Bartrærne er jeg helt sikker på, men jeg er ikke sikker på alle løvtrærne. Er nok ikke alene om det! Tar med noen av dem jeg er sikker på:
Dette er eik. Jeg bor i Nedre Eiker, men det er ikke mye eik her. Jeg leser på nettet at eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø.
Eik er varmekjære treslag som Inngår i det vi kaller edelløvskog.
Eik er et hardt treslag som tåler vann. Eik har derfor blitt mye brukt til skipsbygging – helt fra vikingtiden. Osebergskipet ble bygget I eik.
Eik brukes i dag til parkett, møbler og terrassebord.
Dette er hassel. Bladene er relativt store. Hasselslekten har 15 arter, men i Norge finner vi bare det vi kaller vanlig hassel. Den et vanlig opp til 500 meters høyde, i urer og i tørre bakker i kyststrøk nord til Polarsirkelen.
Hasselnøttene er både sunne og gode. Nøttene er blant de eldste julegodtene i Norge, men i dag importeres de fleste hasselnøttene fra Tyrkia og Sør-Europa. Hasselnøtter brukes også i konfekt og i kaker.
Her ser du hasselnøtter.
Jeg fortsetter med løvtrærne:
Dette er lønn. I Norge finnes det bare en viltvoksende art, vi kaller den bare lønn eller spisslønn. Den er vanlig på Østlandet, men finnes ikke på Vestlandet.
Lønn et mye brukt til møbler, til fioliner og kjøkkenredskaper.
I Canada utvinnes sukker og sirup av flere lønnearter, og Canada har lønn i flagget sitt:
Jeg tar med et siste treslag denne gangen:
Dette er gråor. På god jord kan den bli opp til 20 meter høy. Den vokser vilt over hele landet.
Veden et løs og lett. Brennverdien er lav, men tørr oreved har den fordelen at den gir lite røyk og lite gnister. Den egner seg derfor godt i bålpanna.
Å putte blader fra svartor eller gråor i skoene skal lindre sprukken hud og forebygge gnagesår, i følge et gammelt kjerringråd. Det skal også hjelpe mot svettelukt i skoene dersom man legger blader i skoene over natten.
I september tenker man gjerne at alle blomster er visne, men etter dagens tur tenker jeg at jeg fortsatt kan finne blomster til en fin bukett.
Vi går ned til Vinnes, krysser riksveien og legger den videre turen mot lysløypa som starter ved Aronsløkka. Det er så fint å gå langs Kjøsterudbekken. Fantastiske svaberg.
Så langt har vi ikke gått mye oppover, men her er det stigning. Ikke minst siste biten før vi et oppe i lysløypa. «Fin trening», sier Trond, og han har nok rett i det.
Vanligvis går vi den andre veien, fra Solbergelva mot Aronsløkka i lysløypa. Da går vi mye nedover uten at vi egentlig tenker over det.
Men når vi går andre veien, merker vi den lange stigningen i starten. Greit det, enda mer god trening!
Etter omtrent to timer er vi hjemme igjen.
Nå er klokka snart halv tolv, det tar tid å skrive en bloggpost, men det er helt OK når det er valgsending på TV. Følge jo med der også. Heia Drammen!
