05.08.19
Tilbake på jobb etter en deilig ferie. Gleder meg aldri til å begynne på’n igjen, men når jeg først kommer på jobb, er det helt all right! Har hatt en fin dag, jeg!
Jeg starter hjemmefra rundt syv vanligvis, men i dag drar jeg først klokka halv åtte. Jeg er heldig som kan gå til jobb, og det tar meg rundt 25 minutter. Jeg går først på en sti i skogen, så langs en lysløype som tar meg opp til Batteriet, og så til slutt en sti til Stenseth skole hvor jeg har min jobb.
Utpå sommeren kan det være mer eller mindre gjengrodd langs lysløypa. Noen steder er det mye brennesle, men det er også andre planter som strekker seg innover og gjør veien smalere.
Heldigvis er det strekninger der naboer tar ansvar og klipper gress og planter langs lysløypa, og det setter jeg stor pris på!
Når jeg nærmer meg Batteriet, har jeg utsikt mot Drammen. Dessverre er den ikke så god i dag grunnet tåke og gråvær.
Vel oppe på Batteriet er utsikten helt fantastisk. Den kommer ikke til sin rett i dag, men det er jo alltid slik at alle dager er like fine værmessig.
På Batteriet har jeg hatt mange flotte naturopplevelser. Jeg har flere ganger kommet på rådyr, og ekorn har jeg også sett. Om våren er fuglesangen veldig fin. Det gjelder å ta seg tid til å se seg rundt og å lytte. Dersom man raser i vei med ørepropper, lyttende til musikk, er det liten sjanse for å se eller høre det naturen byr på.
Batteriet har også sin historie. Geithol skanse er det egentlige navnet, og skansen ble påbegynt i 1898. Den var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig mot svenskene i 1905. I dag kan vi se kanten på den 120 meter lange dekningsgraven som skulle beskytte hester og vogner.
Det var det plass til seks kanoner her, og styrken her oppe skulle være på rundt 100 mann. Til å frakte kanoner og ammunisjon ville man trenge 65 hester. Dekningsgraven var 90 cm høy, og det vill bli nødvendig å bruke kvister og granbar i tillegg for å kunne skjule det som var på innsiden av dekningsgraven.
Som vi alle vet, ble det ikke noen krig i 1905. Fra 1955 har Solberg musikkorps hvert år markert unionsoppløsningen på Batteriet 7. juni, de siste årene sammen med Eiker historielag og Eiker arkiv.
Etter en tur på ca 2,5 km er jeg på jobb og klar for ny innsats.
Etter åtte timer er jeg på vei hjem igjen, men først må jeg fotografere de nydelige blomstene som vokser ved inngangen til skolen. Det er sikkori, og jeg hadde ikke sett denne blomsten før jeg flyttet til Nedre Eiker. Denne blomsten finner vi også på Eikerdrakten.
Kan jo også nevne at jeg så den på Kreta i sommer.
På hjemveien tar jeg et par bilde av noen gule blomster også. På det første bildet ser vi kanadagullris. Denne er svartelistet da den sprer seg veldig fort og gjør at andre planter må gi tapt. Kanadagullris kan bli 1,5 meter høy.
På det neste bildet ser vi vanlig gullris. Den kan bli 50 til 100 cm høy. Denne planten ble tidligere brukt som urindrivende middel, og den ble brukt mot nyrelidelser og gikt. Denne planten er ikke svartelistet.
Jeg tar en litt annen vei hjem i dag. Jeg går over Batteriet, men når jeg kommer til sykehjemmet, tar jeg stien som tar av til venstre. Denne går først parallelt med lysløypa, men etter hvert går den oppover.
Det er utrolig frodig her. Jeg tenker at jeg går i naturens katedral der vegger og tak består av grønt bladverk. Det er rett og slett vakkert.
Snart ser jeg en betongkloss på venstre side, og like etter en svær betongkoloss. Dette er rester av et pukkverk som ble etablert av Lars Bondahl i 1934. Steinen kom først fra et stort ras i fjellskråningen, men etter hvert måtte de sprenge for å få nok stein.
I starten ble pukken brukt av NSB som underlag for skinnegang, men senere ble den brukt i betongbygg og som pukkgrus til veidekke.
Broren Nils tok over driften, men jeg har ikke klart å finne ut når pukkverket ble nedlagt.
Dette var dagens blogg, og nå vet du litt om hvor fint jeg har det på vei til og fra jobb!
