20.08.19
Det er fint vær i ettermiddag og ikke noe møte på kveldstid. Da frister det med tur!
Vi bestemmer oss til å gå opp til Knabben først. Kan ikke si det er min favoritt akkurat. Kan vel like godt innrømme at jeg ikke liker den turen i det hele tatt. Å gå til Knabben herfra betyr nemlig å gå oppover i 1,5 km, og det meste av strekningen er veldig bratt. Men vi kommer fort opp da!
Etter et par hundre meter med stigning finner jeg hasselnøtter på bakken. En fin unnskyldning til å ta en liten fotograferingspause. I Urtekildens planteleksikon finner jeg følgende om hassel:
«Det ble sagt at hvis en gravid kvinne spiste en hasselnøtt med to kjerner, ville hun få tvillinger. Og hvis man delte en slik “dobbeltnøtt” med sin kjære, kunne man være sikker på at relasjonen ville vare. Fra 1800-tallet er det kjent et råd fra Eiker som gikk ut på at om man spiste hasselnøtter på fastende hjerte om morgenen, ville man ikke bli full den dagen, samme hvor mye man drakk.»
Det tar ikke lang tid før pulsen er i hundre- og enda mer enn det. Vi passerer Dragomsteinen etter ca en halv kilometer, og jeg benytter anledningen til å be Trond ta et bilde. Flott, for da får jeg enda en liten pause!
Jeg puster og peser, Trond ser mer uanfektet ut, men han puster jo litt han også, da. «Det er dette som er trening,» sier han, og det har han jo rett i.
Etter en stund er vi kommer dit hvor det går litt bortover og ikke bare oppover. Herlig! Vi er over det aller verste nå. Vi kommer til en liten klatreetappe, men det går så lett som bare det!
Etter enda noen minutter kommer vi opp til stikrysset. Det er fortsatt 400 meter igjen, det går oppover også her, men jeg føler alltid at jeg er fremme når jeg er kommer så langt.
Etter tretti minutter med diverse fotograferingspauser er vi oppe. Trond pleier å bruke rundt 21 minutter når han ikke går sammen med meg, min pers er vel på omtrent 26 minutter.
Men uansett antall minutter – utsikten er bare helt fantastisk!
Vi går videre, og snart kommer vi til Drusa. Denne ligger ca 180 meter vest for Knabben. Det er populært for barn å gå ned i dette lille hulrommet, og på bunnen skal det også være en selvlysende mose. Akkurat det får vi sjekke en annen gang.
Vi forlater Drusa og går ned mot Svarttjern. Her går vi gjennom et hogstfelt. Skogen er borte, alt er annerledes enn det det var for noen år siden. Pent er det ikke, men som datter av en skogbruker skjønner jeg jo at skogen må hogges.
Svarttjern ligger der så stille og fint, et bad frister, men vi har ikke med oss badetøy. Vi møter flere folk her, så bading er derfor ikke aktuelt denne kvelden.
Vi går nå i retning Solbergelva igjen, men tar etter hvert en sti til høyre som tar oss ned til Stenseth. Fra Plutobakken har vi en flott utsikt mot Mjøndalen og Jonsknuten i det fjerne.
Vi går ned til Batteriet, og her møter vi på begynnende høstfarger.
På Batteteriet finner vi også bergmynte. Denne planten er opphavet til krydderet oregano.
Urten kan brukes frisk eller tørket. Den blomstrende urten, eller hos de eldre plantene bare de blomstrende stengelspissene, samles inn og tørkes ved høyst 35 °C. Og vips så har du selvprodusert oregano!
På Batteriet finner jeg også einerbær. Det første året er de grønne, men de kan plukkes først året etter nå de er blå. Jeg plukker dem og legger dem i et tomt rømmebeger uten lokk slik at de tørker. Når de er tørre, knuser jeg dem med en morter og bruker dem som krydder i elggryter.
Jeg må ta med et bilde av utsikten fra Batteriet før jeg sier God natt!
