07.10.19
Nå er det vel en uke siden jeg sist gikk til jobb, og jeg merker stor forskjell. I dag er det kaldt, minusgrader når jeg starter hjemmefra. Jeg er godt kledd og utstyrt med lommelykt.
Klokka er ti på syv når jeg tar dette bildet. Det er lyst og fint i gata vår, men snart går jeg inn i skogen, og da blir det mørkt. Det kom snø sist uke, i starten av oktober, men heldigvis er det ikke noe snø her, bare i høyden. Snøen trenger ikke komme hit før i juleferien!
Det er helt stille i skogen nå, jeg hører kun løv falle ned på bakken. Jeg hører ikke noen fugler, heller ikke ekorn eller andre dyr. Det er godt å gå til jobb, tankene flyr, og den friske lufta gjør meg godt.
Jeg leker meg litt med lommelykta, mange flotte fotomotiv. Rene kunstverket dette her!
Tåka ligger lavt i dag, men den skaper stemning, den også.
Jeg vender kameraet den andre veien, og da ser jeg sola stå opp i øst. Himmelen er klar og blå, og det forteller meg at vi har en fin dag i vente.
Mens jeg går, blir det stadig lysere, og nå trenger jeg ikke lommelykten lenger.
Snart er jeg på toppen, oppe på Batteriet, og herfra har jeg som regel en flott utsikt. Men ikke i dag. Det er fortsatt tåke, og denne ligger over dalen og skjuler alt som ligger under den. Jeg kan så vidt se noen lys som trenger seg gjennom tåka, men det er også alt.
Det er nå gått 25 minutter siden jeg startet hjemmefra, og jeg er fremme på jobb.
Koselig å se lys i vinduene- det er en av lærene som skal ha foreldresamtale, og hun gjør nå de siste forberedelser i klasserommet. Hun er god på å skape en hyggelig atmosfære, og jeg tenker det er fint for foresatte å komme inn i varmen – på alle måter.
Dagen går, med gleder og utfordringer, og klokka kvart på seks er jeg klar for hjemoverturen. Heldigvis er det fortsatt lyst, og når jeg kommer til Batteriet, kan jeg se ned i dalen. Om noen uker vil det være mørkt både når jeg går til jobb og fra jobb. Da kommer tiden for det store forbruket av stearinlys som lyser opp i mørke høst- og vinterkvelder.
