19.11.19.
De siste par månedene har det vært altfor mye jobbing. Å komme hjem fem eller seks har vært helt vanlig, og noen ganger har det blitt enda senere. Da har det bare vært deilig å sette seg ned og slappe av…..
Det er vel ikke riktig å si at vi ikke har hatt tid til å gå tur, tid handler jo bare om prioritering. Det er fullt mulig å gå tur mellom åtte og ti om kvelden! Men….
I dag er vi tidligere hjemme og er fast bestemte på å gå tur etter middag. Vi skal bare slappe av litt først. Legger oss ned på sofaen og skal bare sove bittelitt. Bittelitt blir til to timer! Det var ikke planen!
Vi vet av erfaring at det å gå ut når man er trett, gjør underverker. Frisk luft gjør at vi våkner med en gang! Det må vi minne hverandre på neste gang vi har lyst til å slappe av på sofaen.
Vel, vi kommer oss ut selv om klokken er åtte, og ja, det er helt herlig når vi først er ute. Det er mildt og vått, i skogen er det rundt 10 cm tung og våt snø, langs veien er det omtrent helt bart. Vi velger derfor å gå i nærmiljøet og holder oss borte fra skogen.
Vi går opp til Karindammen og derfra ned til Spinneriet. Aksjeselskapet Solberg Spinderi ble grunnlagt i 1818 under navnet Drammens Bomuldsspinneri og er en av Norges eldste bedrifter.
I 1821 flyttet bedriften til Solbergelva for å kunne dra nytte av vannkraftressursene.
Før 1820 besto Solbergelva av noen få husmannsplasser i tilknytning til møller og sagbruk. Med etableringen av spinneriet vokste det frem et lite tettsted. Fra midten av 1840-tallet gjennomgikk fabrikken en betydelig modernisering, trebygningene ble erstattet av fabrikkbygninger av murstein, og det ble installert moderne spinnemaskiner. På begynnelsen av 1900-tallet ble bedriften utvidet med et veveri.
Gjennom første halvdel av 1900-tallet var Solberg Spinderi en trygg og god arbeidsplass, ikke minst for kvinner. Spinneriet hadde sin storhetstid fra slutten av 1960-tallet til 1980-tallet, og ble sett på som et av Europas beste spinnerier med et utsøkt veveri. Men så ble det tøft. Spinneriavdelingen ble lagt ned i 1987, og omtrent 90 personer mistet jobben sin. Veveriet fortsatte driften, men etter turbulente år ble den siste tråden vevd helt på slutten av 2006. Industrieventyret i Solbergelva var over, produksjonen lever fortsatt utenlands, og bygningene huser i dag et utsalg for selskapets produkter.
Vi går videre mot Ulverud, og tar etter hvert ned mot elva. Jeg synes det alltid er så fint å komme hit, uansett årstid og tid på døgnet.
De fleste båtene er satt i vinteropplag, men det er fortsatt noen etternølere.
Vi passerer Isachsen og går opp Killingrudalléen. Her er det alltid fint å gå, synes jeg. Stemningsfullt og vakkert med lindetrær på begge sider.
Det er fint å se mot Solbergelva, å se alle lysene og tåken som ligger som et tak over bebyggelsen.
Snart kommer vi til Solbergbanen, og den har vært islagt et par uker allerede. Vi var det for et par dager siden, og Leon fikk prøve skøytene igjen. Han prøvde et par ganger i fjor, syntes nok det var veldig vanskelig og kanskje ikke så morsomt heller. Denne dagen var han ikke så veldig lysten på å prøve skøytene, men nå gikk det mye bedre. Han klarte etter hvert å gå alene med pingvinen, og plutselig gikk han også helt alene. Ikke langt, men alene. Flott! Nå ville han ikke hjem igjen, ville bare gå enda mer. En god mestringsopplevelse for en fireåring!
Tenker at det er viktig å ikke gi seg når noe er vanskelig. Øvelse gjør mester! På førstkommende lørdag blir det et nytt besøk på skøytebanen.
Etter en times tid og seks km er vi hjemme igjen. En fin tur i mørket, og håper på ny tur allerede i morgen!
