24.02.21
Det er onsdag, gradestokken viser åtte grader, og jeg fryder meg. Håper bare det varer!
Håper snøen forsvinner og at det er våren som er kommet.
Dagens tur går til Knabben, og jeg går min nye rute – gjennom Hundremeterskogen. Dette er det jeg vil kalle en upleid skog, der alle trær vokser side om side og der den sterkeste vinner. Survival of the fittest. Det er mest gran her, og de står tett i tett. Innimellom er det noen furu- og bjørketrær. Grantrærne er tynne og spinkle, mens furutrærne og bjørkene er høye og majestetiske med tykke stammer.
Jeg tenker at det aldri har vært noe plantefelt her, at det aldri er noen som har tynnet denne skogen, og så kommer jeg på at den antakelig ligger i naturreservatet, og da har det sin naturlige forklaring.
Jeg synes det er veldig fint i Hundremeterskogen, men det er vel kanskje fint overalt bare man ser deg omkring. Bark på trærne, mose, steiner, visne planter. Helt enkle ting som bare ligger der og venter på å bli sett.
Stopper jeg opp og lytter, hører jeg også fuglesangen.
Fuglesang, det er et sikkert vårtegn. Savner fuglelivet der jeg bodde før. Det hadde jeg fuglemat i trærne like utenfor kjøkkenvinduet, og det var alltid fint å se den først rødstrupen og svarttrosten. Nå som jeg bor i en terrasseblokk, har jeg ikke lenger fuglene på nært hold, men på hytta, der har vi fuglebrett og meiseboller. Gleder meg til vinterferien nå- skal bli fint med noen dager på hytta. Jeg skal henge opp fuglemat og sette frem fuglebrettet, og glede meg over besøk av kjøttmeis, blåmeis og granmeis. Kanskje også en dompap.
Når jeg kommer ut av Hundremeterskogen, er jeg kommet til Dragomsteinen, og jeg kommer inn på den blåmerkede stien til Knabben. Det er godt jeg har piggsko, for det er fortsatt glatt. Noen steder har snøen smeltet, men det er mye is og slaps på vei oppover.
Oppe på Knabben er det alltid fint. I dag er det også sol, og hadde jeg hatt med meg et sitteunderlag og kaffe, hadde det vært veldig fint med en rast her oppe i dag.
Jeg går videre til Solbergfjell, og jeg ser trærne jeg reddet fra svære snømengder tidligere i vinter. De er fortsatt litt bøyd, men de kommer seg. Andre trær er brukket, og dem kan jeg ikke gjøre noe med. Jo, jeg kunne ta med meg en sag og øks og så lage et lite vedlager her oppe. Da hadde jeg hatt ved til høsten og neste vinter slik at jeg lett kunne lage bål her oppe. Det hadde vært smart, det!
Når jeg kommer til Solbergfjell, er all utsikt borte. Helt plutselig! Jeg kan så vidt se sola langt inne i tåkeheimen.
Etter Knabben har det vært tungt i løypa. Snøen er veldig bløt, og jeg tråkker veldig lett igjennom. Slik er det videre også, det er ikke noe godt å gå her. Nå kan jeg bare glede meg til all snø er borte og jeg igjen har fast grunn under føttene.
Tåka slipper etter hvert taket, og når jeg er nede på Batteriet, er all tåke borte,
Jeg er fullt klar over at kalenderen viser februar, at det egentlig fortsatt er vinter og at det kan komme mye snø også i mars. Ja, i april også. Men jeg kan håpe at det er våren som er her, og for dere som liker vinter og skigåing – det er gode muligheter lenger opp i høyden.