07.09.19
I dag er det meldt regn hele dagen. Hva gjør jeg da? Jeg har flere alternativer. Kan sitte inne med et strikketøy eller ei bok, men det blir jo ganske så daft, da. Bestemmer meg derfor for å gå tur.
På med nysmurte fjellstøvler, godt tøy og sydvest. Sydvesten kjøpte jeg i Lofoten for noen år siden, den er kjekk å ha! Velger å ta med soppkurven- det kan jo være at jeg finner noe!
Turen går først til Ivarsbu, synes strekningen langs vannet er en av de vakreste jeg vet om. Det er så stille og fredelig der. Men det er ikke alltid slik. Det har vært noen små steinras her, og de har også kommet dyr flyvende fra oven. En gang for noen år siden gikk mamma og jeg langs veien der. Mamma orket ikke å gå helt bort til Ivarsbu, så vi snudde omtrent halvveis. En stund etter at vi var kommet tilbake til hytta, ble broren min oppringt. Det var blitt funnet en elg på veien som hadde falt ned fra fjellet ovenfor. Den var selvsagt skadet og måtte avlives. Men tenk om den hadde falt ned rett foran oss- vi hadde vel ikke trodd våre egne øyne! En flyvende elg!
Vel, det var en liten digresjon. Det kommer ingen flyvende elger og heller ikke noe steinras i dag. Jeg merker ganske fort at det er vått i terrenget, tenker jeg kanskje skulle ha hatt på meg gummistøvler, men fjellstøvlene har meget god gripeevne, så de gir trygghet i slikt vær.
Det er alltid vakkert ved Ivarsbu, synes jeg. Vakkert i solskinn og vakkert i regn og tåke.
Jeg forlater Ivarsbu og går mot Svarttjern. I starten er det mye flott svaberg på gå på, men etter hver blir det ganske så vått. Myrbroer er bra, og jeg sender en varm tanke til dem som har lagt dem ut. Foretrekker de doble, de er mer stødige enn de enkle. De enkle vipper lett, plutselig står du med vann til langt opp på foten.
I dag hjelper det ikke med myrbroer verken av det ene eller det andre slaget- det er for vått, og etter en times tid surkler det godt nedi støvlene mine.
Jeg stikker innom hytta ved Svarttjern. Her pleier det å være masser av vannliljer, med det er nok for sent på året for dem nå.
Stølevann, Fantevann Søletjern, Taraldstjern og Krokvann, Svarttjern og Hesteskovann. Hva er egentlig grensen mellom vann og tjern? Vet det har med størrelsen å gjøre, men Hesteskovann er da mindre i areal enn Svarttjern? Vel, det var enda en digresjon.
Stiene på Skrim er godt merket, med blått og med små varder. Ved Svarttjern tar jeg sommerløypa mot Stølesetra. Like etter stikrysset kommer jeg til et område med mange flotte småvarder. Kan tenke meg at det er en del barn som har fått boltre seg her!
Langs stien er det flere små tjern. Tror neppe det er fisk i dem alle, men de er vakre.
Jeg begynner å nærme meg Stølesetra, men først skal jeg ned gjennom en granskog. Hver gang jeg går her tenker jeg at det burde finnes kantareller i denne skogen, men jeg har aldri funnet noen her. Det gjør jeg ikke i dag, heller, men jeg finner et par steinsopper og noen kremler.
Like før Stølesetra ser jeg disse vakre fluesoppene.
Stølesetra ligger vakkert til ved Stølekilen.
Ved Stølesetra velger jeg stien som går til Fantefjell. Dette er en sti som ikke brukes av så mange, så den er smalere enn det som er vanlig her oppe. I tillegg er det også veldig vått. Men snart er jeg oppe på myra der jeg kommer inn på sommerløypa som går til Kongstjern. Jeg går da mot Fantefjell.
Snart kommer jeg til ei furu med særpreg. Den har nok fått toppen brukket av snø noen ganger, men det er jo bra. Hadde ikke det skjedd, hadde den bare sett ut som alle andre furuer. Nå ser det ut som om det er en mann som står øverst i furua og passer på at alt er OK.
Det er tydelig at det går mot høst. Selv myrene får høstfarge.
Det er i det hele tatt mye vakre høstfarger nå dersom man bare legger merke til det.
Fra Stølekilen til Fantefjell er det en stigning på ca 100 høydemeter, og på slutten er det ganske bratt. Allikevel går dette lekende lett- det er ti ganger verre å gå dit opp med ski på beina! Snart er jeg oppe, og her er det vindfullt og surt i dag.
Jeg tar frem nistepakken, og spiser her selv om det er litt kaldt. Mat smaker jo godt uansett!
Etter å ha spist, går jeg nedover mot Krokvann. Snart kan jeg se hytta vår ved enden av Stølevann, og nå går det fort ned til Krokvann.
Ved Krokvann overser jeg krysset der jeg skal ta ned til Svarttjern, jeg går for langt og må derfor gå utenom stien et stykke. Jeg går ned til Taraldstjern.
Ved Taraldstjern passerer jeg et grantre dekket av skjegg.
Dette er gubbeskjegg, det vokser på eldre trær, særlig gran og kan bli flere desimeter langt.
Ved Svarttjern møter jeg de eneste jeg ser på dagens tur. Det er fire kjekke karer som lurer på om jeg har noe sopp å selge. I kurven har jeg ikke så veldig mye, men jeg har plukket mange ulike sopper- kremle, steinsopp, smørsopp, fåresopp og piggsopp, og etter møtet med dem finner jeg også kantareller.
Jeg stopper ved bekken nedenfor hytta og renser soppen slik at den kan puttes rett i kjelen mår jeg kommer tilbake til hytta.
Vel tilbake på hytta titter sola frem.
Kan anbefale alle å gå tur selv om været ikke er det beste, men det gjelder å ha godt fottøy i slikt vær. Det er fort gjort å skli dersom man ikke har godt spor under skoene. Det er fort gjort også å skli på røtter.
Turen tok ca tre og en halv time, og distansen var på 12 km.