TV 25.08.19
Det er blitt noen soppturer siden turen i juli. Det har vært et variert vær med sol og regn, og det er bra for soppen!
I dag legger vi turen til kjente kantarellsteder. Kantarellene kommer igjen år etter år på de samme stedene. Lykken er derfor å finne et nytt kantarellsted, og det gjorde vi sist helg. Spesielt morsomt var det at jeg da gikk sammen med en venninne som ikke er vant med soppturer. Tror hun syntes det var veldig morsomt med så mye sopp på ett sted.
Tenker jeg er heldig som har har vokst opp med soppturer. Sier til søsteren min mens vi går og plukker at moren vår ga oss den beste gaven av alle: nemlig interessen for sopp. Tror at man blir mye tryggere på sopp om man har plukket dem fra man var barn enn om man skulle starte som voksen. Ser jo selv at jeg er helt trygg på dem jeg alltid har plukket, er litt mer utrygg på for eksempel kremler som jeg ble kjent med i voksen alder.
Tilbake til kantarellene. De er lett å kjenne igjen, og de vokser alltid flere sammen. De smaker godt, og det er aldri mark i dem. En perfekt matsopp, altså!
Sleipsopp er også lett å lære. Den er slimete oppå, og også under. Jeg tar alltid av det som er slimete / sleipt før jeg legger den i kurven. Jeg må holde den adskilt fra annen sopp, i alle fall fra kantarellene. Legges de ved siden av hverandre, blir kantarellene svarte. Jeg vet ikke hvorfor det blir sånn, vet bare at det skjer.
Ovenfor ser du et par flotte eksemplarer av sleipsopp. Det letteste kjennetegnet er at den er sitronfarget nederst på stilken.
Piggsoppene er også lette å lære da de har pigger under hatten. De lyse piggsoppene er spiselige; blekgul piggsopp og gul piggsopp. Jeg finner dessverre ikke noen piggsopper i dag, men for et et par uker siden var jeg på Geilo men med mine kollegaer. En av dem fant masser av piggsopp, og jeg låner bildet av henne får å vise hvordan den ser ut.
En av favorittsoopene mine er steinsopp, og i dag finne vi maser av dem. Steinsoppen vokser fort, og plutselig er den for gammel. I dag kommer vi til rett tid, og mange steinsopp havner i kuven. Synes de er flotte der de står i gresset eller på skogbunn fylt av barnåler.
Dessverre er det ofte mark i steinsoppen, og mye av den blir derfor kastet etter at jeg er kommet hjem. Jeg sjekker stilken i skogen, men det er ikke slik at jeg alltid sjekker hattene. De kan se helt fine ut, men når jeg snitter dem, er det ofte mark å finne. Vel, jeg ser ikke marken, men jeg ser hullene som de lager, og jeg vet at det er eller har vært mark der. Jeg skjærer alltid bort alt som jeg ser har vært i kontakt med mark.
Den siste soppen jeg finner i dag, er matriske. Matriskene finner jeg gjerne der det er litt fuktig, og de er veldig lett å kjenne igjen. De kan ha ulike farger på hatten, alt fra grønt via beigebrunt til oransj, men snitter du litt i skivene under, siver det frem gulrotfarget saft. Det er et sikkert kjennetegn.
Dessverre er disse soppene svært utsatt for mark, og jeg deler dem alltid i to for å sjekke dem før jeg legger dem i kurven.
Nå er det søndag ettermiddag, jeg kan se tilbake på en aktiv hyttehelg, og det beste av alt er at vi har bestemt oss for å reise hjem i morgen tidlig. Vi sitter nå i sola, skal snart grille, og jeg skal steke sopp som tilbehør til middagen. Det meste av soppen skal fryses ned og kan tas opp igjen som tilbehør til middager utover vinteren.
Livet er herlig!
