26.07.19
Klokka er seks, og jeg har vært oppe en time allerede. Sola skinner på Skrimfjellene, tåka danser over vannet, de andre sover, og det eneste jeg hører er fossen ved Ivarsbu og fuglene. Det er vindstille og deilig sommervarmt. Der var det en ny lyd -det var en fisk som vaket.
Jeg har tatt noen kast siden jeg sto opp, men nå ligger duppen på vannet og venter på at fisken skal la seg friste av marken på kroken.
Tidlig oppe? Ja, jeg har ligget i hengekøye i natt, og da jeg våknet, valgte jeg å stå opp for å få med meg denne morgenen.
Natten i hengekøya gikk fint. Jeg sov bedre nå enn den første gangen jeg prøvde den. Den største utfordringen er egentlig å komme opp i den. Det ble mye latter ut av det!
Vi tok på myggnetting for å unngå myggstikk, men tror egentlig ikke det var nødvendig.
Men turen vår startet i går ettermiddag. Vi pakket sekker som om vi skulle være borte i flere dager. Hengekøye, myggnetting, skinn som underlag, kokeapparat, en liten grill, håndklær og ekstra tøy, mat og drikke, da blir jo sekkene fort fullpakket.
Vi la i vei, og snart var vi på Ivarsbu. Vi gikk videre til den lille odden på Store Stølevann, og her slo vi oss ned. Vi har vært her mange ganger tidligere, men dette er første gang vi har vært her om kvelden.
Det var var rett og slett helt fantastisk vakkert.
Det var ikke helt lett å få satt opp tre hengekøyer ved siden av hverandre, man må ha solide trær som står i passe avstand til hverandre, men etter en stund var alle på plass.
Vi tok et herlig kveldsbad før vi fant frem maten. Å bade i solnedgang er fantastisk. Vannet er vamt, og det er en helt spesiell stemning.
Det ble enkel mat denne kvelden,vi grillet pølser, men litt godt i glasset ble det etterpå.
Selvsagt måtte vi også prøve fiskelykken, men det var godt vi hadde med oss pølser, for fisk ble det ikke! Men det er gøy å fiske uansett, da!
Vi samlet tørr kvist og tente opp et bål. Vet det er utenfor bålsesongen, men det et trygt her nede i vannkanten.
Det et fascinerende å se hvordan fargene endrer seg om kvelden.
Vi satt oppe til midnatt, og jeg sovnet omtrent med en gang. Det gjorde ikke de andre, men de sov jo litt lenger enn meg, da.
Nå er klokka snart halv åtte, og alle er oppe. Kaffen er klar, og vi er klare for en ny dag og flotte naturopplevelser. De er der hele tiden – det gjelder bare å gripe dem!
Og sist, men ikke minst, forlat stedet slik du fant det, gjerne med litt ved for dem som kommer etter.
