28.09.19
Vi har visst det helt siden sist helg- denne helgen blir det mye dårlig vær. Skikkelig kjipt siden vi har besøk på hytta denne helgen. Vi har jo fortalt hvor fint det er her oppe, men man får ikke akkurat det store overblikket når man stirrer inn i en tåkevegg eller når regnet høljer ned. Ikke særlig fristende å gå ut da, nei.
Men vi – vi blir ikke sittende inne. Heldigvis er gjestene våre også av det sporty slaget. Etter en god frokost tar vi på oss regntøy og går i retning Ivarsbu. Det tar ikke lang tid før vi møter de vakre høstfargene.
På vei bortover mot Ivarsbu passerer vi skiltet som viser at vi kommer inn i naturreservatet. Skrim-Sauheradsfjella naturreservat ligger i et større skogsområde i grenselandet mellom Skien, Sauherad, Notodden og Kongsberg. Store deler av området er urørt eller tilnærmet urørt natur.
Det tar ikke lang tid før vi er ved Ivarsbu. På grunn av tåken ser vi ikke Skrimfjella, men det er vakkert her uansett.
Vi tar en liten tur bortom den gamle hytta som ligger på den andre siden av demningen.
Det er synd den ikke er vedlikeholdt, men på den annen side er dette gamle vinduet et ganske så flott fotomotiv, da!
Vi går videre til Svarttjern. På veien kan vi nyte enda flere høstfarger.
Her ser vi en herlig blanding av tyttebær-, blåbær- og blokkebærlyng. Grønt, gult og rødt.
Vi tenker det er godt at vi har fjellstøvler på bena. De holde oss tørre, og de gir oss trygghet der vi går på glatte berg.
Etter Svarttjern tar vi igjen en flokk med tre voksne og flere barn. Det er rørende å se hvordan barna hjelper hverandre når de skal hoppe fra stein til stein i de våte partiene. En av de voksne forteller at de skal til Sørmyrseter, og spør om de er på rett vei. Jeg må dessverre fortelle dem at det er de ikke. Vi viser dem hvor de skal gå, de snur og legger i vei. Må si jeg er imponert over barna som skal gå helt til Sørmyrseter.
Vi går videre, ned til Digerhaugmyra og derfra tilbake til Støle. Det kommer masser av vann fra Vesle Stølevann, og det er godt at det er gjort så mye med elveløpet lenger ned slik at veien ikke blir ødelagt.
Like før vi kommer opp på bilveien, er et tre veltet over stien. Det er en bjørk som er blåst over ende, og stammen er dekket av små kjuker.
Tar med et siste bilde tatt fra hytta etter at vi kom tilbake. Det er fint og magisk med tåke, da!
Tusen takk for turen til Eirik og Kristin, Ellen og Ole Edvard og til Trond.
