Regn, regn og atter regn – men tur uansett

04.10.20

Nå har det vært regn, tåke eller begge deler i ti dager. Det er varslet fint vær i morgen, før regnet skal slå til igjen. Jeg har satt meg som mål at jeg skal gå minst 12 000 skritt hver dag, og da må jeg jo ut selv om det regner. Tenker at regn ikke er noe problem egentlig, må bare kle meg slik at jeg ikke begynner å fryse. 
Dagens tur går til Nerdammen. Jeg går opp rett bak blokka og kommer inn på lysløypa som tar meg til Nerdamsveien. 

Siden det er jakt, tenker jeg det er tryggest å gå bilveien. Det er ikke det at jeg ligner en elg akkurat, men jeg er kledd i grått i dag, og tar ingen sjanser. Det er ganske tungt i starten, men jeg går ikke for fullt i dag, tar meg tid til å nyte turen og å ta bilder. I perioder, spesielt om vinteren, bruker jeg denne veien som treningsarena. Da går det for full fart fra bom til bom, mens jeg puster og peser og har en puls på rundt 150. Men nå er det bare en kosetur- i regnet. 
Men det er bratt uansett. Veien slynger seg oppover, og når jeg kommer til de store steinene, er jeg over det verste. Det er i alle fall slik jeg opplever det.

Snart ser jeg et fint motiv på høyre side av veien, og like etter tar jeg av fra veien og går bort til Solbergelva som går langs bilveien et stykke. Det er så fint der! En gang Trond og jeg krysset elva litt lenger opp, så vi to hjortedyr ved elvekanten. Skulle gjern ha en slik opplevelse en gang til! 

Jeg går tilbake til veien, og kommer snart til Eggebekk. Eggebekk vil alltid minne meg om en god venn, Robert, som fortalte meg om dette stedet en gang vi gikk langs denne veien. Eggebekkmyra er vakker, spesielt i sin høstdrakt. Kanskje en hjort, et rådyr eller en elg ville komme ut på myra dersom jeg satt helt stille i utkanten av den?
Vel, jeg vet av erfaring at jeg kan sitte på post i flere timer uten å se noe som helst, ikke en fugl engang, så sjansene er nok ikke så store. Men myra er fin uanset

Jeg føler alltid at jeg omtrent er oppe når jeg kommer til Eggebekk. Nå er det bare noen bakker igjen, og så er jeg ved bommen. Etter bommen er det bare en kosetur bort til Nerdammen. 

Det er ikke det jeg kan kalle idyllisk ved Nerdammen i dag. Det er ganske så vilt og urst. Bølger slår inn mot demningen, og det blåser ganske så friskt. 

Men Nerdammen er jo fin uansett, da. Nedenfor demningen kommer vannet fossende ut – hadde det vært sommer og varmt i været, kjenne jeg ha tatt en spabehandling her. I dag er ikke det særlig aktuelt. 

Jeg går tilbake og starter på hjemveien. Det er ikke mange som er ute i dette været. På parkeringsplassene er det til sammen fire biler, jeg møtte en bil på vei oppover, og jeg ble forbikjørt av en syklist. På vei nedover igjen møtte jeg en mann som var på vei oppover. Ikke så rart, egentlig, det er nok mer fristende å holde seg inne. Men godt for meg å være på vei ned igjen, nå. Jeg er ganske så våt, men fryser ikke. 

På den nederste parkeringsplassen møter jeg et par som også har trosset været. De har gått ned til Åssiden og har tatt lysløypa tilbake. Vi slår følge bortover lysløypa, og jeg benytter anledningen til å sende dem en hilsen og takke for en hyggelig prat – dersom de skulle lese dette. 
Etter en knapp kilometer tar jeg til venstre ned til Bergås terrasse og gleder meg til å komme inn og skifte til tørt tøy! 
En fin tur, to timer, 9,5 km. 

I august og september hadde jeg et skrittsnitt på over 19 000, så jeg får bare komme meg ut deramp jeg skal klare det også i oktober. Foreløpig har jeg et snitt denne måneden på 
17 000. 
Jeg hadde også som mål å jogge tre ganger i uken, om morgenen. Det målet har jeg ikke nådd, for å si det sånn….

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg