I snart tyve år har vi vært på juletur, søsteren min, svigerinnen min og jeg. Vi har vært mye i Polen og Tyskland, og en av mine favoritter er Krakow. Men i år skal vi prøve noe helt annet- vi skal være i Norge.
Vi startet fra Asker, og tok toget til Røros. Her er det jo vanligvis veldig kaldt, men i dag er det bare minus 5. Vi er heldig med den!
Vi bor på Røros hotell, og noe av det første som møter oss når vi går ned til sentrum, er kirken.
Tankene mine går til Gunhild og Sigismund fra Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. Husker den forbudte, dype kjærligheten mellom dem. Jeg leste den romanen da jeg gikk på lærerhøgskolen på slutten av syttitallet- kanskje jeg skulle lese denne om igjen!

Røros kirke ble innviet i 1784, og det er den femte største kirken i Norge. Den har 1600 sitteplasser, så her burde det være mulig å få en plass hvis man vil på gudstjeneste. Det var opprinnelig en trekirke  her, men i 1774 begynte man å spare til en ny kirke. Det var Røros kopperverk som bekostet kirken som altså sto ferdig i 1784.

Kirken fotografert i kveldslys.

Ovenfor kirken ligger kapellet knyttet til kirken. Det er rundt og bygget i stein.

Det er også et klokketårn tilknyttet kapellet.

På Røros har man vært flink til å ta vare på den gamle bebyggelsen. Det er sjarmerende trehus i ulike farger og med smårutete vinduer. Ekstra koselig blir det om kvelden – det er nesten som om den lune julestemningen trekker oss inn i huset.

De fleste av de eldre husene ble bygget på 1700- og 1800- tallet, og de fleste hus er blitt fredet. Gruvedriften, utvinning av kobber, startet på 1600-tallet, og i 1977 ble den siste gruven stengt. Dette markerte slutten på mer enn 330 års gruvedrift.

Den totale produksjonen fra 1644 til 1977 lå på omkring 110. 000 tonn rent kobber.

Bilder fra julemarkedet kommer i neste bloggpost.