Brønnøya på torsdag, Oslotur fredag.
Etter en god frokost tar vi toget til Skøyen. Vi har tenkt oss til Frognerparken og Sørenga.

Vi har ikke gått lenge før vi kommer til noe som ser ut som en stor park. Det er en hage, hagen som hører til Skøyen hovedgård. Enn så lenge er det ganske brunt og grått her, men Solveig forteller at den er veldig vakker når alle blomstene står i sin beste flor.
Gården er til slags nå, og har du 500 000 000, kan du vurdere å kjøpe den!
Jeg tok ikke noen bilder her, men går du inn på Finn.no, kan du se flere bilder fra eiendommen.

Det er ikke langt fra Skøyen hovedgård til Frognerparken og Vigelandsanlegget. Skulpturene i parken ble skapt av Gustav Vigeland i tidsrommet 1920-årene til 1943.

Annonsørinnhold

Get Inspired: 20% på nyheter ved kjøp av 2 eller flere

Anlegget inneholder til sammen 214 skulpturer, alle er modellert av Vigeland, og parken er opparbeidet etter hans tegninger. Skulpturene er i granitt, bronse og smijern.
Vigeland modellerte alle skulpturene i full størrelse, mens hogging i granitt og støping i bronse ble utført av dyktige håndverkere. Arbeidet med parken tok flere tiår,  og var ikke ferdig før rundt 1950.

Smijernsportene som leder inn til parken, er et kunstverk i seg selv. Det er tretten slike porter.

Monolitten er en 17 meter høy steinsøyle. Den er hugget ut av én granittblokk, og den består av 121 figurer. Den ble modellert i 1924-25 og hugget ut i årene 1929 -1943.

Et fantastisk kunstverk!

Vakre skulpturer i granitt. Så glatte og gode å ta på, alle med individuelle uttrykk!

På broen finner vi skulpturer i bronse.

Den mest kjente av bronseskulpturene er vel Sinnataggen.

Under broen renner vannet så stille. Fortsatt er det is på deler av vannet.

Rosene er tildekket, det er 14 000 av dem, fordelt på 150 ulike arter. Det er nok på sommeren jeg skulle ha vært her, tenk hvor flott det er da med alt det grønne, fontenen, vannet og roser i alle farger.
Da er det også masser av folk her, så da lønner det seg nok å være tidlig ute. Tror jeg må dra tilbake senere, jeg!

Vi går videre, i retning Slottsparken. Vi tar en liten avstikker fra Frognerveien, går opp på en liten høyde, og kommer til Kruseveien. Her finner vi noe vi ikke forventer å se midt i byen.

Her er det et gammelt tømmerhus, og det er nesten så vi lurer på om det er frittgående høner her også. Ser ut som et lite gårdstun.

Det er flere sveitservillaer her.

Det er et også et murhus i jugendstil,

og det er også nyere bygg i denne lille gaten. Mange ulike stilarter på en liten høyde!

Det tar ikke lang tid før vi er nede i byen igjen, og turen går videre til Pascal konditori ved Slottsparken. Her tar vi en lunsj, og Solveig avslutter med en makron. Det er masser av ulike kaker her, og makronene kommer i mange ulike smaker og farger.

Like før vi skal gå, komme to flotte gardister marsjerende nedover veien i parken. Jeg stusser litt da jeg ser de krysse gaten, og plutselig kommer de inn. De går rett til kakedisken, og snart er det ute igjen, marsjerende oppover der de kom fra.

Jeg tar et bilde av det hele, sender det til Eirik, min yngste sønn som også var i Garden. Han kan fortelle at de ofte kjøpte kaker på Pascal! Godt de kan kose seg litt også!

Gode og mette setter vi kursen mot sjøen. Sola skinner og speiles i sjøen. Vakkert!
Solveig er også en god modell!

Ovenfor oss har vi Akershus festning. En annen gang kunne jeg tenke meg delta på en omvisning der oppe. Alltid artig å lære noe nytt! Google forteller meg at festningen opprinnelig ble bygget på 1200- tallet.

Dette skiltet finner vi nedenfor festningen, og det er ganske nytt.
Plassen ble navnsatt i 2024 til minne om deportasjonen av de norske jødene som foregikk på skipet Donau 22.november 1942. 529 jøder ble den dagen sendt til utryddelsesleiren Auschwitz.

På plassen er det flere stoler. Ved første øyekast ser de ut som helt vanlige stoler, men de har ikke seter. De er plassert enkeltvis, parvis eller flere sammen. De symboliserer dem som ble sendt vekk-  enkeltpersoner, par eller familier.
Stolene er plassert utenfor festningsmurene – utenfor rettsvernet. De har altså ikke noe sete, fundamentet for å sitte trygt er tatt vekk. De vender ut mot fjorden der Donau ventet på å ta dem vekk, til noe de ikke visste hva var….

Snart kommer vi til dette stjernetreet. Minner meg litt om hjertetreet i Kongsberg.

Og så- så ligger Operahuset der, tegnet av arkitekt- og designerkontoret Snøhetta. Det ble påbegynt i 2003, og ferdigstilt i 2008.

Bygget er kledt med marmorplater både innvendig og utvendig.Taket er også laget av marmor, og ser ut som et isfjell som stiger opp av vannet.

Taket er åpent for alle.

Snart oppe på toppen!
Som du ser er det trappetrinn her og der, og det er ikke vanskelig å se dem når du går oppover. Når du skal ned igjen, bør du være obs. Her er det fort gjort å snuble!

I nærheten av Operahuset er det badstuer. Noen steder også bålpanne utenfor. Tenker det må være herlig å hoppe ut i det kalde vannet for så å gå inn i badstua etterpå!
(En spesiell hilsen til Mette her- må være deilig å ha en badstue å gå inn i etter dine vinterbad!)

Skulpturen Moren finner du i Bjørvika, på brygga foran Munch-museet. Det er et ni meter høyt kunstverk laget av den britiske kunsteren Tracy Emin.

Moren kan ses som et symbol for moren Edvard Munch mistet som liten og som en hyllest til alle mødre.

Avslutter Osloturen med et bilde av Barcode. Det er en rekke av nærings-og boligbygg i Bjørvika. Skikkelig stilig, spør du meg!
Vi tar nå turen hjemover med toget, og jeg gleder meg allerede til neste Oslotur!