Det er tirsdag, og jeg ligger lenge i dag. Har nemlig planlagt en morgentur til Knabben, og da kan jeg ikke starte for tidlig. Det er greit å klare seg uten hodelykt!
Klokka er rundt åtte når jeg legger i vei.

Det er tredje dag med plussgrader, pluss 6 denne morgenen.
Veien inn til blokkene er dekket av is, ren hålke.

Det har nok vært kuldegrader i natt, jeg merker at stien er hardere nå enn det den var i går.
Jeg ser at sola er på vei opp, sjekker klokka og tid for soloppgang, og finner ut at jeg kan rekke den.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Det er tungt å gå oppover, på tom mage. Jeg spiser alltid frokost etter morgenturen, men det er litt mer krevende å gå oppover her enn det det er nede i bebyggelsen.
Må stoppe opp noen ganger, tar et bilde eller to, og ser at dette kan bli en fin soloppgang!

Nesten oppe!
Er alltid glad når jeg er kommet så langt!

Oppe! Jeg rakk det!
Like før sola står opp nå, og det er så vakkert!

Jeg må bare bort til furua også. Jeg snur meg og tar enda et bilde på vei bortover. Nå er den oppe!

Det er ikke noen labbeløype bort til furua, og jeg synker langt ned der jeg går.
Det er merkelig hva en kan gjøre bare på grunn av ei furu!

Men dette er jo ikke hvilken som helst furu- dette er Furua, det. Furua på Knabben.
Tankene går til Reidun, Ole og Jon, som også er veldig glad i denne furua.

Jeg går tilbake, og må ta enda et bilde… kan ikke få nok av dette, jeg!

Et siste bilde av sola før jeg går nedover igjen.
Jeg er takknemlig for at jeg har så god helse, for at jeg kan komme meg opp opp hit og få med meg opplevelser som denne.
Jeg kan vel ikke få en bedre start på dagen!