Nå er det snart ett og et halvt år siden jeg gikk av med AFP, 62 år gammel. Jeg hadde en svært krevende jobb, sto på 150% helt til slutt, og var veldig glad da jeg var ferdig med min siste arbeidsdag.

Dagen jeg skulle ha vært på jobb igjen etter sommerferien, gikk jeg nesten helt til jobben, satte meg ned på en benk med en liten flaske champagne, tok et glass – kokka åtte på morgenen -og gikk hjem igjen! Herlig!

Jeg synes det er veldig hyggelig å stikke innom jobben, fint å treffe kollegaene igjen, og veldig hyggelig når elever kommer bort til meg og sier: «Savner deg,jeg, rektor!»
Men selve jobben savner jeg ikke.

Jeg har ikke noen problemer med å få tiden til å gå. Hver uke går det mange timer til fysisk aktivitet og trening. Jeg trener styrke to ganger i uka og går ofte  tur.
Videre baker jeg brød og knekkebrød, jeg lager alle middager fra bunnen av, og jeg skjemmer bort mannen min ved å ta alt husarbeid. Det hadde han også gjort dersom han hadde gått av før meg.

Jeg er styremedlem i sameiet der vi bor, og jeg er leder i den ene hagegruppa vår. Akkurat der har jeg lagt ned nesten 100 timer dette året – dugnadsarbeid.

Siden jeg har gått av med AFP, kan jeg ikke ha jobb ved siden av, men har et slingringsmonn på 15 000.
Jeg skule gjerne ha hatt en deltidsjobb ved siden av, men det kan jeg altså ikke. Drømmen hadde vært å jobbe i et gartneri, i parkvesenet eller som kirkegårdsarbeider. En praktisk jobb der jeg bruker hendene – det hadde vært fint, det!
Men det må jeg eventuelt vente med til jeg blir 67!

Jeg nyter livet, jeg nyter friheten, og jeg koser meg når kan dra opp på hytta en torsdag og hjem igjen mandagen etter.

Jeg liker også å kunne besøke en venninne som bor deler av året i Spania, ta en langweekend her og der, samt å kunne ta ferie utenom skolens ferier.

Livet er godt! 🤗