Da vi kom til Tyrkia for første gang i 2007, var Isa den første som møtte oss. Han møtte opp ved bussen da vi kom til hotellet rundt midnatt, og ønsket oss velkommen til restauranten som lå like bak hotellet. Vi sjekket inn, og gikk ut igjen like etterpå. Ble sittende på restauranten til langt på natt, og siden har vi tilbrakt mange timer der.
Vi ble kjent med Isa og Mustafa, de eide restauranten sammen med to andre. Vi ble kjent med Fatih som jobbet som kelner hele sommersesongen og som lærer resten av året. Han satt og spilte kort med guttene våre sent på kvelden når det verste rushet hadde gitt seg. Tanju, Ferit og Kerem var kelnere og på samme alder som guttene våre. Etter stengetid, rundt ett, spilte de fotball sammen med guttene våre på en bane i nærheten. Må jo også nevne at alle disse tre snakket norsk. Det hadde de lært seg ved å snakke med gjestene og å se på TV. Den sto på hele tiden, og om sommeren fikk vi med oss hele Tour de France. Trond og Aslak så på TV, Mari og jeg brettet tøyservietter som skulle brukes om kvelden. Duran, Simon og Bulent var også kelnere, så her var det mange ansatte. Alle var veldig hyggelige og gjorde alt for at vi skulle ha det bra.
I 2010 hadde Ferit og Tanju startet opp sin egen restaurant, Fatih jobbet på en restaurant lenger inne i byen, og Duran var på vei ut. Hvordan ville det være denne gangen?
Isa og Bulent har jeg hatt kontakt med på Facebook, og begge tilbød seg å hente oss på flyplassen da vi kom på onsdag. Da vi kom til restauranten torsdag morgen, ble vi tatt i med med kyss på kinnet både en, to og tre ganger. Det var så hyggelig å se dem igjen!
Restauranten er som før, dog med færre ansatte. Det kan være at vi ikke lenger er i en høysesong, men jeg tror nok at pandemien fortsatt svir, for å si det sånn. Isa forteller at de nå er to eiere, han og Mustafa, og at de har hatt det tøft siden pandemien. Hele sesongen 2020 forsvant, og i 2021 hadde de åpent bare i tre måneder. Selv uten kunder måtte de betale for leie av stranda, og lokalene som huser restauranten. Tidligere leide de hele blokka der restauranten ligger, men det har de ikke råd til i dag.
Mange restauranter og hoteller gikk dukken under som følge av pandemien, men takket være god egenkapital har Maymi klart seg, men alt er blitt dyrere. Leie av stranda har steget til nesten det dobbelte, prisen på kjøtt har også gått veldig opp. Som ferierende gjester merker vi at maten er blitt mye dyrere, men kvaliteten på maten er like god som før. Fantastisk god mat!
Hotellet vi bodde på tidligere er i dag er ikke lenger drevet av et reiseselskap. Det er i dag et feriehjem for tyrkere, og der har Maymi mistet mange middagsgjester. Hotellet var alltid fullt, nå ser vi lys bare i noen få leiligheter. Det er kommet nye hoteller, hotellet rett over gata for oss er ett av dem – med 600 rom, men de fleste hotellene er all inclusive, og dette taper jo restaurantene på.
Det er altså færre ansatte på restauranten, og både eierne og de ansatte jobber svært lange dager. De er på plass om morgenen, er der hele dagen. De går i shorts og T-skjorte om dagen, serverer både på stranda og i restauranten. På kvelden har de skiftet, og serverer gjestene de mest smakfulle middager du kan tenke deg.
Hver kveld spiser vi middag her, og nå serverer de også på bord på stranda, ikke bare i restauranten.
Til alle måltider får vi brød, ekmek, men Trond må ha glutenfri kost, så han får eget brød.
Plankestek. Aldeles nydelig!
Isa, Mustafa og Bulent kommer fra samme landsby, oppe i fjellet. Den andre gangen vi var her, skaffet de oss en minibuss og sjåfør som tok oss med på en rundtur. Vi besøkte landsbyen deres, vi ble servert et måltid med spesialiteter laget av lokale råvarer, og vi besøkte en liten by nede ved havet.Vi fikk da en opplevelse vanlige turister aldri får, og det satte vi pris på.
De skaffet oss også båtturer der vi reiste ut med et ektepar de kjente. Vi kunne velge mellom heldags-eller halvdagstur, og vi fikk lunsj tilberedt på båten. Vi har vært med dem på flere turer, men dessverre har de ikke lenger denne båten. En båttur med mange ukjente stuet sammen, frister ikke. Duran har startet opp for seg selv, og han kan ta oss med på båtturer der han serverer lunsj, men dette er svært dyrt da han ikke kjører herfra. Vi må derfor betale for transfer begge veier, vi får se hva vi gjør- skal jo være her i mange dager!
Restauranten sett fra stranda.
Etter å ha lest dette skjønner du kanskje hvorfor vi kommer igjen og igjen til dette stedet.
Så hyggelig at dere koser dere:)
Takk!
Ja, det er deilig med fint vær etter den dårlige sommeren vi har hatt hjemme.