15.02.20
Det er lørdag og sportssendinger på TV. Vi ser hopprennet, setter Skikytter-VM på opptak, og tar på oss turtøy. Dagens tur legges til det vi kaller lavlandet. Vi lar piggskoene være hjemme og satser på at det holder med joggesko denne dagen.
Vi går først langs lysløypa i retning Drammen. Den første strekningen gikk vi i går, og det var bart og fint så å si hele veien. Etter å ha krysset Nerdamsveien blir det mer is i løypa, men det går fint å gå på kantene. Noen steder er det også helt bart.
Det å gå på kanten, krever full konsentrasjon dersom vi skal unngå å måtte gå med stinkende sko resten av turen. Det er nemlig slik at det langs kanten ligger hundebæsj flere steder, og slikt er det ikke OK å tråkke oppi. Skulle ønske at alle hundeeiere tok ansvar og tok med seg bæsjen hjem.
Ett sted langs løypa ligger det en stor stein med mange småsteiner oppå. Kan tenke meg det er barn som har lagt steinene her. Kanskje er det slik at de legger en stein der når de har nådd dette punktet i løypa? Slikt ville være motiverende for små barn som begynner å bli litt lei.
Snart kommer vi dit hvor det går en sti ved siden av veien. Jeg vet ikke, men jeg kan tenke meg at det var en sti her før lysløypa kom, og at dette er deler av denne stien. Jeg liker mye bedre å gå på slike stier, og vi går denne stien hver gang vi går her.
Ikke lenger etter er vi der stien til Kjøsterudjuvet går opp, og vi tar da stien som går ned mot kirkegården på ÅssIden. Kjøsterudbekken går langs stien, og her er det både is og rennende vann.
Vi går gjennom kirkegården, og ned til hovedveien. Sist jeg gikk her, var det en gård her med en nedbrent hovedbygning. Nå er både låve og hovedbygning jevnet med jorden, kun låvebroa står igjen. Et skilt forteller at det skal bygges nye boliger her.
Egentlig rart å tenke på at det her har vært en gård med et yrende liv. Det har bodd mennesker her, barn har lekt i hagen, kanskje har det har vært frukttrær og kjøkkenhage, det har vært dyrking låven, og nå er alt borte.
Vi går langs hovedveien, og inn på Gamle Riksvei. Her krysser vi hovedveien, og går videre langs veien til vi kommer til rundkjøringen der vi tar ned til industriområdet ved elva.
Snart er vi nede ved elva. Alltid vakkert her, synes jeg.
I dag er det blikk stille, og naturformasjonene speiles i vannet. Marinaen ligger der og venter på at båtene skal settes på vannet.
Tett inntil pirene er det små kunstverk i vannet, laget av det naturen har å by på.
I marinaen er det det lykter som lyser så fint i mørket. På en av lyktene er det noen som ikke har kunnet motstå fristelsen, og de har dekorert den på følgende måte:
Vi forlater marinaen og går hjemover via Killingrudalléen. Vakker som alltid, og om et par måneder vil lindetrærne være prydet av grønt løvverk.
Snart er vi hjemme igjen denne vårdagen i midten av februar. Vi har sett knopper på trær, og vel hjemme ser vi knopper av hestehov og blåveis.
Ja, det var dagens tur, 10 km på litt over to timer. Turen kan anbefales – et godt alternativ mens vi venter på at all snø og is skal forsvinne i Finnemarka.
