03.11.20

Jeg våkner til sol, og det passer bra da jeg skal gå tur sammen med Mari og Nina. I dag skal vi gå Svenskeveien. Svenskeveien er en hestevei som  ble bygget av svensker i 1934. Den ble bygget for transport av tømmer. Det må ha vært litt av et slit å bygge denne veien, det er deler som er flott opparbeidet med steinfyllinger, og noen steder er veien sprengt inn inn i fjellet.

Jeg går hjemmefra klokka halv elleve, og møter Mari og Nina på Stenseth. Der møter vi også, Bente og Tor Inge, og vi slår av en hyggelig prat. Det er alltid fint å treffe tidligere naboer! 

Vi går først til Lampetjern via Bjørkedokk. Det går jevnt oppover, og det er godt å komme opp til Lampetjern. Der skriver vi oss inn i boka, og vi ser at temperaturen er 10 grader. Kjøligere enn i går da det var 15, men allikevel godt til å være i november.

Ved Lampetjern finner vi en fin rasteplass, og det smaker godt med mat og varmt drikke. Vi sitter omtrent rett overfor den røde hytta på den andre siden av vannet. Det er litt trist at det er så mye gress som vokser opp fra bunnen, ser nesten ut som om deler av vannet kan bli en myr etter hvert. 

Etter en deilig rast og god prat, går vi videre. Vi går rundt vannet, og nedover mot Krokstadelva igjen. I den første krappe svingen tar vi av til høyre og går inn på Svenskeveien. 

Det er skikkelig idyllisk langs denne veien, og vi ser tydelig hvordan dens er bygget opp av steinfyllinger. 

Ett sted ligger det to svære steiner i veien, og jeg må selvsagt ta et bilde. Mari og Nina må være modeller, de stiller villig opp, og bildet blir fint! 

Snart kommer vi til et parti der det er mye fin kvitkrull, og jeg må jo bare ta et bilde av denne. Jeg har plukket slik tidligere, og har lagt det rundt bedet ved graven på kirkegården. Sammen med lyng blir det veldig fint. 

Vi går Svenskeveien helt til der den slutter ved Spærmyr. Der kommer vi til en bilvei som etter hvert kommer inn på bilveien til Horgenseter. Det er en del gamle rør der, og jeg  fleiper med at Mari skal gå inn i røret og så skal jeg dytte det nedover bakken! 
Men hun har nok ikke så veldig lyst på en slik ferd, så det ender med at jeg går inn i røret og er modell denne gangen! 

Snart er vi tilbake i Solbergvannveien, og vi må ta en avgjørelse på videre veivalg. Jeg har ikke lyst til å gå sammen vei tilbake, ønsker å gå en lengre tur, men vet ikke helt hva Mari og Nina ønsker. Vi bestemmer oss alle for å gå opp til Solbergvann, og så kan vi ta hver vår vei derfra. 

Det er jo litt kjedelig å gå langs en bilvei, men den er ganske myk og god å gå på. Ved parkeringsplassen i enden av Solbergvann ser vi en kar vi må ta bilde av. Han er blid der han står og ser på oss! 

Like etter skilles våre veier, Nina og Mari går opp til Smedsetra og går derfra via Aslakkane og ned til Stenseth. Jeg går videre langs Solbergvann og følger bilveien til jeg tar av mot Solbergsetra. 

Jeg ser meg rundt, ser om jeg kan se noe traktkantarell, ser mye annet, blant annet fargerike blader, og plutselig står jeg midt i et felt med traktkantarell! Det er som oftest slik, jeg ser et par stykker, og da er det med en gang mange på samme sted. Det gjelder bare å se den første! 

Snart er jeg nede ved Mellomdammen og Nerdammen, og Nina bare må bli med oss hit en annen gang. Vi har alle bodd på Stenseth, og er selvsagt godt kjent med turterrenget der, men det er ikke noe som slår terrenget rundt Nerdammen, Gravningen, Mariann, Tverråsen   og videre mot Drammen. 

Det begynner nå å nærme seg solnedgang, og da er det jo ekstra vakkert! 

Jeg går langs Nerdammen, konstaterer at sålen på den nye turisthytta er ferdigstøpt, og er snart ved enden av vannet. Nerdammen er like vakker som alltid. 

Nå er jeg klar for den siste etappen, og jeg følger bilveien nedover før jeg tar lysløypa tilbake til Berges terrasse. 

Klokken kvart på fem er jeg hjemme igjen, og da har jeg vært ute i litt over seks timer. Jeg har gått rundt 22 km, og er veldig godt fornøyd. 
Håper NIna synes det var en fin tur og at hun blir med oss også flere ganger.