Onsdag 10.30, og vi legger ut på dagens tur. Målet for turen er Hoggsfjell, og endelig kan jeg ta med Lisbeth og Liv Unni til et sted der de ikke har vært tidligere.

Vi går først opp til Lunneplasssen, og er spent på om det er labbeløype derfra til Askakkane. Vi finner ganske snart at ut at vi fint kan gå uten truger oppover.

Det er rett nok litt ulendt, det er steinete og også is noen steder, men vi er godt skodd. Kjettingbrodder på beina, det er tingen, og spreke, det er vi jo!

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Det er et godt stykke opp til Aslakkane, det går jevnt oppover. Det blir lett slik at vi bare går og går, men vi får også med oss det vakre vi ser på bakken. Rart at litt snø kan være så vakkert!

Ved blåstikrysset tar vi stien som går i retning Smedsetra. Vi skal etter dette ta til venstre for å komme opp til Hoggsfjell.
Det er bare ett problem-
stien er ikke merket, og stien, den ligger under snøen…

Heldigvis er det en som har gått foran oss, og lettet ser jeg at vedkommende har gått mot Hoggsfjell. Da er de bare å følge i dennes fotspor.

Nå følger en bratt og krevende strekning, men med truger på beina kommer vi oss frem over alt.
Vi ser det lysner når vi nærmer oss toppen, og jeg kan fortelle jentene at vi snart er fremme.

Ganske så snart åpenbares et fantastisk sted, et fjellplatå der det er god plass til å tenne bål og å sette seg ned- med en fantastisk flott utsikt!

Vi ser Drammen og Drammensfjorden,

og vi ser ned på Knabben og  Solbergfjell. Slik er det når vi kommer opp i høyden! 430 høydemeter er tilbakelagt, og nå er det bare helt herlig å sette seg i sola og nyte niste og varmt drikke.

Sola, ja, det er rene påskeværet. Helt nydelig! Livet er godt, synes vi, livsnytere som vi er.

Det er ganske så bratt her, og det er best å holde seg unna kanten!

Ikke lenger ut nå  Liv Unni!

Etter en god rast, er det tid for å gå videre. En rundtur er tingen, og da kan vi ikke gå samme vei tilbake. Vi bestemmer oss for å gå ned mot Nerdammen, via Jonashytta.

Da følger en ny utfordring: Er det noen spor vi kan følge også her?
Hellet er med oss, det går et trugespor også her.

Vi følger dette, og kommer oss trygt ned den bratte lia.

Vi kommer ned til Jonashytta, som Lisbeth og Liv Unni bare har sett bilde av tidligere. Her kan man søke ly i uvær, men nå er det bare sol, og vi går videre mot Flatdammen.

Flatdammen er en av mine favoritter, særlig om sommeren, da! Pleier å ta en lunsjrast her når jeg er på disse kanter.

Vakkert her også om vinteren. Men hvor skal vi krysse Solbergbekken? Vi finner et egnet sted, og kommer oss trygt over.
Tankene går til en gang Trond og jeg gikk her om våren. Den gangen var det mye vann her, og vi måtte ta av oss på beina og vasse over. Da vi kom til den andre siden så vi to hjort – en flott opplevelse!

Snøen her er helt spesiell. Det er som om vi går i en masse bestående av funklende diamanter. Skulle gjerne ha vist deg dette, men et bilde kan ikke formidle det slik vi opplevde det.

Vi kan nå ta bilveien ned igjen, men velger å gå i skogen. Dette blir litt tungt etter hvert, og vi går inn på bilveien nede ved Eggebekk.

Vi har nå vært ute i flere timer, og siste rest av sola ser vi i nærheten av Knabben.

Klokka er snart 17.00 når vi er tilbake der vi startet. Vi kan nok en gang se tilbake på en fin tur, litt over en mil denne gangen. Da er det bare å se frem til neste tur!