Klokka er halv åtte, og jeg går ut – i regnet! Ikke særlig fristende, men hva gjør man vel ikke når man skal ut og møte våren! Det aller kjæreste vårtegnet så langt fant jeg i går.

Blåveisen er på vei! Ikke i full blomst, men hadde det vært sol i dag, tror jeg den ville ha sprunget helt ut. Denne fant jeg i skogholtet rett bortenfor blokka.

Jeg har sett etter hestehov, men den har jeg ikke funnet ennå.

Hva har så skjedd de siste 14 dagene?
Vi har hatt skiftende vær, noen få herlige soldager, noe regn, en god del tåke, varmegrader, stort sett mellom null og fire. Unntaket var i går. Da hadde vi årets varmeste dag med tolv varmegrader i Drammen. I dag er det tre.

Dagen er blitt mye lengre. I januar var det mørkt i halv firetiden, nå kan jeg godt legge ut på en times tur klokka seks.
Dagen er blitt 5 timer og 27 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.

20.mars er det vårjevndøgn. Da er dag og natt like lange.

Vi har heldigvis ikke fått påfyll av snø, og jeg ser stor forskjell på snømengden på disse 14 dagene.
Det er blitt mye mer bart, og plenen bak blokkene begynner å komme frem.

I fjor plantet vi kirsebærtrær bak blokkene. Knoppene er kommet, det blir spennende å følge disse trærne.

Fortsatt ligger isen på bakken, og det er lurt å ha piggsko på tur bortover her.

Her må man også ha pigg!
Isen på vei opp mot  Batteriet er jo for såvidt også et vårtegn. Skogbunnen på sidene er fri for snø,

Kaffebenkene står der og venter på at noen skal slå seg ned. Idag blir det nok ingen som setter seg her.

For fjorten dager siden var det en god del snø her.

Jeg vender  blikket mot bakken, og da ser jeg flere vårtegn. Planter som spirer, men jeg vet ikke hva det er.

Grønne blader dukker opp.

Grønt gress. Herlig!

Rødhyllen er omtrent som sist gang, bare litt større knopp.

Dagens utsikt er ganske så grå.

På hjemveien legger jeg merke til denne lille bregnen. Søt.

Jeg tar en annen vei hjemover, går en sti som går parallelt med lysløypa, og her er det isfritt. Det er så godt og behagelig å gå på dette mye underlaget.

Blant regndråpene som trommer mot anorakken hører jeg også fuglene. Det er så fint å høre dem, så mange forskjellige lyder. Klarer å identifisere kjøttmeisen og flaggspetten.

Jeg ser knopper på enda et tre, men vet ikke hva slags tre det er.
Jeg må prøve å finne igjen det samme treet neste gang. Spennende å følge utviklingen!

Etter en times tid er jeg hjemme igjen. Godt å komme inn i en varm leilighet. Der får jeg kose meg med gule tulipaner, blomster som gir meg en god vårfølelse.
Senere i dag skal sammen med en nabo kjøpe frø til sommerblomster. Gleder meg!