Jeg møter våren – del 3

Det er 1.februar, og vi går inn i den siste vintermåneden. Klokka er halv åtte, og jeg er klar for turen der jeg møter våren. Temperaturmåleren viser minus 4.
Dessverre er det en skyet morgen, og det blir derfor ikke noen bilder av en vakker soloppgang denne gangen.

Jeg har tatt på meg hodelykt, men det er ikke nødvendig med noen hodelykt denne gangen. Det er blitt atskillig lysere i løpet av januar, og dagen er nå 2 timer og 4 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.

Det er omtrent like mye snø som det var i midten av januar, rundt 20 cm, kan jeg tenke meg. Vi har hatt deilig vårvær i løpet av de to siste ukene, men vi har også hatt full vinter med kulde og stort snøfall.

Det blir lysere lysere her jeg går i lysløypa. Kommunen vår har sørget for at det er fint å gå her. Det er kjørt med løypemaskin, tror jeg, men det er ikke satt skispor. Kanskje like greit det, da det er mange som går her på beina.

 Ved siden av traséen er det noen steder åpne partier, og stopper jeg opp, kan jeg høre vannet klukke her og der. Det er i alle fall et vårtegn! 🤗

Ellers er det ikke mye jeg hører denne morgenen. Jeg hører bilene som et sus i bakgrunnen, men jeg hører ikke noen fugler eller andre dyr her jeg går i skogen.

Jeg hører bare lydene jeg selv lager, knasingen når piggskoene mine treffer den harde snøen.

Istapper dukker opp her og der, men de lager ikke noen lyd i dag. For et par dager siden var det nydelig vårvær, og da kunne jeg se og høre dråpene miste taket i istappene og falle til bakken.
Det gjør meg trist å se at noen hundeeiere lar hundene sine bæsje midt i lysløypa.
Noen tenker kanskje at det ikke er så farlig om hunden bæsjer her ute i skogen, men dette er altså midt i lysløypa. Det er ikke bare ett sted, men flere. Noen steder henger også bæsjeposer i trærne.
Det er ikke noe særlig å tråkke i dette, det lukter veldig vondt, og får du det på skoene, må de vaskes i vaskemaskin. Ikke alle sko vil tåle dette.

Jeg oppfordrer derfor alle hundeeiere  til å bruke pose også når de går på stier eller i lysløypa. Posen skal selvsagt kastes i søppelkasse. Klokka er nå snart åtte, og jeg ser at samfunnet nedenfor er i ferd med å starte dagen. Det er mer lys i hus og leiligheter, og på Solberg skole er de godt i gang.

Jeg må ta en tur bort til fossen i Solbergelva også i dag. Det er skikkelig liv i fossen, kaskader av vann fosser frem under istappene som sammen med snøen ligger som et tak over det elva.

Ved Karindammen er det både åpent vann, is og snø. Fortsatt lenge til det er fristende å bade her!

Turen går nå videre ned mot Drammenselva. Før jeg kommer så langt kommer jeg til det flotte treet ved Ulverud gård. Kjempeflott et det!

Ikke lenge etter er jeg nede ved elva. Ulverudbekken renner ut i elva her, og for to uker siden var det isfritt her. Det var is her i starten av januar, og nå ligger isen her igjen. Litt deprimerende for meg, det da, vårmenneske som jeg er.

Løfter jeg blikket, ser jeg et fuglerede. Det kan jo våre et vårtegn! Alt må jo våre klart til egg skal legges. Det kan være at dette reiret har vært her tidligere, men jeg har ikke sett det før. Det er vel kanskje i det tidligste laget å starte på årets reir.

En sjekk på Google forteller meg at for eksempel skjærene starter byggingen av reir i slutten av februar.

Nå er jeg altså kommet ned til elva, og her ligger vannet helt stille, ikke en eneste krusning i elva. Ikke noen soloppgang her i dag, men vakkert allikevel.Båthavna er fortsatt tom, og de lave lampene langs elva er slukket. Ikke nødvendig med lys nå som det er blitt så lyst!

Jeg har en favoritt blant lampene her, og den må jeg bare ta et bilde av! 

Den er fin, er den ikke?
Sist gang, for fjorten dager siden, var det en svane og noen ender her, ved utgangen av Herstrømskilen. Nå er det is her, og fuglene er borte. Trist dette, men satser på at isen snart er borte igjen, jeg!
Jeg forlater elva, og går oppover mot Killingrudalléen. En vakker allé bestående av lindetrær. Fortsatt er greinene nakne, men de er flotte allikevel. Nesten like flotte som i sommerhalvåret. Når bladene kommer, ser vi ikke lenger de flotte greinene slik vi gjør nå.

Jeg er veldig fascinert av stammene også. Det er mose og knuter, og bare barken i seg selv danner et vakkert mønster.
Jeg skulle gjerne ha visst hvor gamle disse lindetrærne er, en titt på Google forteller meg at de kan blir over 1000 år gamle.

Alléen tar meg til sentrum av Solbergelva, og her avslutter jeg denne gangen. Jeg skal nemlig ta en styrkeøkt før jeg går hjem. Er så glad for at vi har fått treningssenter her, og gleder meg til pub og bistro åpner etter hvert.

Håper du har hatt glede av turen. Gleder meg til mars, jeg, det blir litt mer spennende da. Så langt er det ikke de store endringene.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg