15.03.22
Planen min var å møte våren ved Nerdammen, men det er jo egentlig bare dumt. Å møte våren i høyden betyr å møte våren på et sent tidspunkt, senere enn her nede. Derfor endrer jeg min opprinnelige plan og møter våren her i stedet.
I starten av januar var det helt mørkt da jeg gikk ut klokka halv åtte. Sola kom opp klokka 09.18, og gikk ned klokka 15.26.
I dag kommer sola opp klokka 06.36 og den går ned 18.21. Alle klokkeslett gjelder for Drammen. Dagen er blitt med enn seks timer lengre! Herlig!
Det er relativt kaldt når jeg går ut halv åtte, tre kuldegrader. Sola er allerede oppe, men den varmer ikke noe særlig så tidlig om morgenen. Jeg bruker fortsatt ulltrøye, votter og pannebånd. Godt å være godt kledd!
Det er omtrent helt bart rundt blokka, og i skogen er det heller ikke mye snø igjen.
I skråningen her kom de første hestehovene for et par uker siden.
Ingenting er så vakkert som den første hestehoven!
Vakre er også raklene. De er kanskje ikke så populære for dem som har pollenallergi- dersom du berører dem, spres pollen i lufta med en gang.
Oppi lysløypa er det is, et tykt lag i skyggepartiene. Det er ikke like mye is overalt, noen steder er det også bart, men piggsko er et must fortsatt dersom du vil gå her.
På et furutre ser jeg to generasjoner kongle, far og sønn, eller kanskje mor og datter.
Jeg lytter der jeg går.Jeg hører knatringen av mine egne sko der piggene møter isen.
Jeg hører suset av bilene, og jeg hører også lyden av et tog.
Jeg hører kjøttmeis og duer. Jeg hører andre fugler også, men jeg klarer ikke å identifisere dem på lyden.
Akkurat fugler savner jeg I hverdagen. Da vi bodde på Langløkka, hadde vi fuglematere i hagen. Det var veldig koselig å følge med på fuglene, syntes jeg, å se hvor mange slag som kom på besøk. Om vinteren var det mest kjøttmeis, blåmeis og dompap.
Jeg husker hvor fint det var å se den første svarttrosten på plenen, og den første rødstrupa, Det er annerledes nå som jeg bor i fjerde etasje i en blokk- jeg kan ikke sette opp fuglematere her. Fuglelivet får jeg derfor nyte på hytta i stedet- og det gjør jeg, også!
Snart hører jeg lyden av rennende vann. En klukkende herlig lyd. Jeg tar en tur bortom fossen, må jo ta et par bilder her. Naturens eget kunstverk!
Etter å ha gått et par kilometer, kommer jeg til Einars minnebenk. Sola skinner på benken, og jeg tenker det hadde vært fint å ta en liten kafferast her. Men jeg har ikke med meg kaffe, heller ikke noe annet, så denne gangen blir det bare å gå videre.
Det er ikke bare her det er mulighet for å sette seg ned. Flere steder er det plassert benker der man kan ta en rast. Kjempefint at noen tar slike initiativ!
Jeg følger lysløypa til jeg kommer til Kjøsterudbekken. Her kan jeg ta til venstre og gå opp Kjøsterudjuvet, men det er ikke det jeg skal gjøre i dag. Jeg går over broa og tar stien som tar av på høyre side. Her går det raskt nedover, og jeg har bekken på min høyre side. Flabergene som omkranser bekken, er delvis dekket av is.
Nedenfor partiet med flaberg går jeg inn i en løvskog. Det er ikke mye løv her nå, ikke noe i det hele tatt, men om et par måneder vil det være grønt og fint her. Enn så lenge må jeg nøye meg med bjørkestammene.
Jeg kommer snart ned til kirkegården, og her tenker jeg at jeg burde ha tatt med meg joggesko slik at jeg kunne ha foretatt et skoskifte. Her er det jo helt bart!
Åssiden kapell ønsker meg velkommen. Kapellet sto tidligere i sentrum, og var da kirken til den katolske menigheten i Drammen. Den ble innviet som St, Laurentii kirke i 1899. På 1990-tallet fikk katolikkene behov for et større kirkebygg, og Åssiden overtok kirken som en gave. Den ble flyttet til Åssiden i 1997.
Når jeg er her, går jeg alltid innom minnelunden. Jeg tenker en navnet minnelund som denne er et godt alternativ til det ordinære gravstedet med personlig gravstøtte. Her trenger man ikke tenke på planting av blomster og stell av graven, men man har allikevel et sted å gå til. Det er mulig å tenne lys og legge igjen blomster også her.
En minnelund er også lite plasskrevende, men de aller fleste velger fortsatt ordinære gravsteder.
Jeg går ned til riksveien, og følger denne i retning Solbergelva igjen. Det er ikke særlig fint å gå her, det er en del støy fra bilene som suser forbi. Jeg går over broa som krysser veien, og fortsetter på den andre siden av veien til jeg kommer til rundkjøringen der jeg tar av mot industriområdet på Åserud.
Her er det roligere, og det tar ikke lang tid før jeg er nede ved båthavna. Isen ligger fortsatt ved utløpet av bekken som kommer ut her, men Drammenselva er isfri.
I dag er det bare en båt her, men snart fylles havna opp av svære luksusbåter.
Det er vakkert her nede, synes jeg. Fine steinsatte skråninger. Jeg skal nå følge Herstrømskilen innover mot riksveien. Her ligger det mye is fortsatt.
Jeg kommer snart til broa som går over kilen. Her tar jeg til høyre før broa, og går en sti langs kilen. Men først må jeg ta et bilde av noen helt spesielle strå som vokser like ved broa. Er det noen som vet hva slags strå dette er, så vil jeg gjerne vite det!
Jeg går innover langs kilen, og i enden, ved riksveien, kommer jeg til de vakre lerketrærne.
Lerk hører til furufamilien, og er sammen med gullerk de eneste trærne i furufamilien som mister nålene om høsten.
Lerka får nye nåler på våren, og da er grenene svært vakre- med sine grønne nåler og røde kongler.
Det blir en lang tur i dag, da jeg også vil innom Fallagsøya. Jeg tar et bilde før jeg går videre på jordet, langs riksveien.
Litt før jeg kommer til skogen, krysser jeg jordet og går ned til Drammenselva igjen. Det er lite vann i elva nå, det er ikke ofte jeg ser stranden slik jeg ser den nå.
Dette er et yndet sted for småbarnsfamilier – og for besteforeldre med barnebarn. Mange lekemuligheter, trær å klatre i og egnede steder for å lage et bål.
Som du sikkert har lagt merke til, har jeg sansen for detaljer. Is skaper magi, det er mye fint å se bare man har øynene med seg.
Jeg følger elvebredden her helt til jeg kommer til broa som tar meg over riksveien igjen. Turen går videre via Herstrøm og så rett opp i lysløypa. Jeg fant de første blåveisknoppene her for noen uker siden, og nå finner jeg også de første blomstene.
Jeg følger lysløypa, og etter nok en kilometer er jeg hjemme igjen. På terrassen er alt klart for den første kvelden ute, men enn så lenge er det for kaldt. På bordet setter jeg en bukett med gåsunger og orekongler som jeg plukket i dag.
I krukkene mine er tulipanene på vei. Spennende å se hvilken farge det er på dem- husker ikke hva jeg kjøpte i høst!
Jeg koser meg med en kopp kaffe og gulrotkake før jeg går inn igjen og begynner å vaske leiligheten. Dette blir en aktiv dag- en to timers tur på starten av dagen er en fin begynnelse!
