27.03.22
Mens Ann-Britt og jeg gikk tur for et par dager siden, tok Bjørn en skikkelig vask utendørs. Gulv, trapper og terrasser ble spylt, og rekkverk ble vasket. Alt var rent da vi kom tilbake.
Tidligere i mars ble beboerne her nede varslet om uværet Celia. Sterk vind fra Sahara tar med seg rød sand, og alt dekkes av et tynt lag med rødt støv. Biler, trær, fortau og balkonger skifter farge over natten.
Dette er et årlig fenomen. En stor sky med støv stiger opp fra Sahara-ørkenen. Skya blir kalt Sahara Air Layer, og det vanlige er at den krysser Atlanterhavet. Men noen ganger blir den tvunget mot nord, Store sandstormer i Nord-Afrika løfter sand og støv opp i lufta, og dette tas med vinden videre til Spania.
Dette er ikke uvanlig, og i Spania har dette fenomenet fått navnet Calima.
Dette skjer ikke bare en gang, det kan skje flere ganger. Det vet man aldri på forhånd. Optimisten tenker dette dette skjer bare en gang, og vasker alt utendørs, gjerne dagen etter. Som Bjørn!
Det er bare det at dagen etter at Bjørn hadde vasket alt, kom det regn, -og sterk vind….
Alt som var så fint og flott,
Det ble pluts’lig brunt og vått
Her på casa Bjørnebo
var det ingen som forsto
at vinden kom tilbake den
alt ble stygt og brunt igjen
Frem med kost og såpevann
Her må vi trå til alle mann
Dagen etter er vi forventningsfulle – det er meldt fint vær! Etter mye dårlig vær våkner vi til sol og blå himmel. 18 grader. Helt nydelig!
Vi er ikke bare forventningsfulle, vi er også optimistiske! Vi tar frem vannslanger og vaskebøtter. Jeg begynner på toppen, på takterrassen. Bjørn starter med flisegulvet som går rundt huset, og Ann-Britt starter med søylerekkverket ved inngangen.
Jeg spyler flisegulvet, og skurer det med kost, spyler sittegruppen og glassrekkverket. Brunt vann renner nedover trappa og forsvinner i sluket. Langs trappa er det hvite søyler, disse vaskes på alle sider.
Mens jeg holder på, kjenner jeg sola varme, og den varmer helt herlig godt. En følelse av sommer! Kanskje jeg kan få litt farge på kroppen også? Det ville være kjærkomment!
Jeg sjekker takterrassen og trappa før jeg går videre. Rent og fint. Hvite herlige søyler.
Nye flisegulv venter, det samme gjør vinduer og søyler. Og enda flere søyler. Innen vi er ferdige,har vi rengjort 115 søyler!
Etter fire timer er vi ferdige. Alt er rent, alt hvitt er blitt hvitt igjen, all uønsket brunfarge er borte. Ann-Britt setter blomstene der de egentlig hører hjemme, og jeg må selvsagt ta flere bilder!
Rundt huset er det flere planter, deriblant en stor busk. Den har fint grønt bladverk, men ikke noen blomster. I alle fall ikke ved første øyekast. Men der, nede ved gulvet titter en rød blomst frem. En hawaiirose! Så alene, og så vakker! Vel, den er blitt litt pjuskete, men jeg tenker den er vakker uansett, jeg!
Studerer jeg busken nærmere, ser jeg at det er flere knopper også. Tenk hvor flott denne er når den står i full blomst!
Noen blomster er også evigvarende.
Om kvelden går vi til italieneren for å spise middag. Vi vet egentlige ikke om han er italiener, men han driver i alle fall en italiensk restaurant. Trond og jeg var med Ann-Britt og Bjørn hit den første gangen vi var her, og siden har vi alltid vært her hver gang i løpet av oppholdet vårt i Quesada. Også denne gang!
Mange vil tenke at det er rart at vi alltid drar tilbake. Italieneren eller hva han nå er, gir ikke inntrykk av å være en hyggelig mann. Han fremstår som verken blid eller imøtekommende. Han virker rett og slett sur. Men dette er kanskje hans image, og han gir et særpreg til stedet. Vi blir nesten litt skuffet dersom han ikke skulle være der.
Før jeg skriver noe mer, må jeg understreke dette med image. Jeg kjenner ham ikke, og det kan godt være at han er verdens hyggeligste mann!
Men det er ikke bare denne mannen som gjør at vi drar tilbake hit, det er interiøret. Et helt spesielt interiør. Det er ting over alt. Små kopper, mugger, krukker og andre ting er oppstilt på bord eller hyller, og det er herlige malerier på veggene. Helt fantastisk!
Maten er også god, og jeg vet dette ikke er siste gangen vi er her.
Vel hemme igjen stiller Bjørn alltid som den perfekte vert og serverer damene en GT.
Vi kunne ikke ha hatt det bedre!
Vi går etter hvert til sengs og håper Saharasanden holder seg i Sahara i tiden fremover!