27.09.20
Det er lørdag, vi gjør de siste innkjøpene, og kjører mot hytta på Skrim. Høstferien ligger foran oss, deilige hyttedager fylt av friluftsliv og sosialt samvær. Vi gleder oss!
Vi har sett værmeldingen, men vi tror, håper i alle fall, at Yr og Storm tar feil- det kan ikke blir så ille!
Når vi forlater kjøpesenteret i Hokksund, er det skyet, men oppholdsvær. Ja, det er jo ikke så aller verst. Vi kjører mot Skrim , og når vi forlater bygda og kjører opp i høyden, er det fortsatt opphold, men snart dukker det opp tåke både her og der. Innen vi er på hytta, er det tåke overalt, vi ser nesten ikke noe som helst.
Vi pakker ut, Trond tenner opp i ovnene, og jeg tenner lys. Inne tar det ikke lang tid før den gode hyttefølelsen kommer, og vi nyter kvelden foran peisovnen.
Søndag er vi klare for den første turen. Det er forsatt tåke, den fine utsikten er erstattet av trær som så vidt kan skimtes i tåka. Vi tar med mat og fiskestanga, og går først til Ivarsbu.
Vi har bestemt oss for å følge vannet til vi kommer til Stølekilen, og vil så gå den blåmerkede stien fra Stølesetra tilbake til hytta. Vi har aldri gått denne strekningen før, bare deler av den. På vei mot vannet passerer vi en hytte og myrlagte områder som har fått et vakkert preg av høst.
Jeg må jo si at det er ganske fint med tåke også, i alle fall for en dag eller to. Tåke gir en helt spesiell stemning, det er mykt og trygt på en måte.
Vi legger i vei, tar en stopp, og Trond tar ett kast, to kast, tre, fire og fem kast. Ikke noe napp, ikke noe vak. Ingenting. Jeg synes det ser ut som om det er det perfekte fiskeværet, men det virker ikke som om fisken har noen interesse av å hilse på oss.
Det tar ganske lang tid å gå langs vannet, det er flere bukter som går inn i terrenget, og vi følger vannkanten. Vi ser ikke hvor vi er, vi ser knapt mer enn tyve meter foran oss. Heldigvis har vi kart på mobilen, Geoviewer, og jeg kan derfor lett sjekke hvor langt vi har kommet.
Vi kommer til et sted der vi tenker vi kan gjøre en shortcut. Vi ser på kartet at vi kan gå tvers over en odde slik at vi slipper å gå rundt den. Smart! Vi forlater vannet og begir oss inn i terrenget. Etter en stund er vi ved vannet igjen, og jeg tar frem mobilen for å sjekke med kartet hvor vi er. Vi er tilbake der vi startet, før vi gikk tvers over odden! Vi har altså gått i ring! Helt utrolig! Slik er det å gå i tåka!
Vi bestemmer oss for å følge vannkanten heretter, og like før vi kommer til Stølekilen, kommer en elghund imot oss. Han er helt våt, stakkar, og han er alene. Han har peiler rundt halsen, så han tilhører nok et av de lagene som allerede har startet elgjakten. Selskapssyk er han også, og han bestemmer seg for å slå følge med oss. Hyggelig for oss også med litt hundefølge! Vi kommer til Stølekilen, og begir oss innover mot Stølesetra.
Det er lengre enn vi trodde fra ytterkant av Stølekilen og inn til Stølesetra. Det er ganske bratt også, så vi går opp i høyden og holder oss der til vi er fremme. Hunden er forsatt sammen med oss – selv om den tar en avstikker eller to.
Ved Stølestra finner vi oss en fin plass under noen store trær, og det er tid for kaffe og rast. Vi tar frem gassapparatet, henter vann og snart er kaffen klar.
Det er bare så godt med nykokt kaffe!
Hunden er sulten, men den er godt oppdratt. Det er lite tigging om godbiter!
I starten er den litt sky, den kommer ikke helt bort til oss, men etter en liten stund spiser den av hånden min. Brødskive med ost går rett ned, og det gjør også kvikklunsj. Kanskje ikke akkurat det en hund skal spise, men det er det vi har nå.
Vi forlater Stølesetra, er litt frosne og våte, og tar raskeste vei tilbake til hytta. Snart kommer vi inn i området med dekning og får etter hvert kontakt med eieren av hunden. Hunden har på dette tidspunktet gått foran oss og er ute av syne. Vi får vite at hunden heter Bajas, og vi får fortalt eieren hvor vi er.
Jeg roper på Bajas, kan gjerne ta ham med til hytta, men han er ikke å se. Litt trist, da det var veldig hyggelig med selskap av denne fine hunden.
Tilbake ved hytta tar jeg et bilde for å vise dere den fine utsikten vi har mot Lille Støevann og Skrimfjellene. Vakkert!
Må også ta med en ting til. På alle turene nå om høsten er det en plante jeg synes er spesielt vakker. Jeg har ikke visst navnet på den, men jeg har en god venn som er et vandrende leksikon på alt som har med planter å gjøre. Et bilde til ham, og jeg for et svar. Dette er bjørneskjegg. Tusen takk enda en gang, Thore!
Dagens tur var på rundt 10 km, og jeg tenker det er fint å kunne ha gode turopplevelser selv om det er regn og tåke. Tar med en selfie for å vise at det er viktig å være godt kledd. En sydvest beskytter mot regnet, og den varmer også godt.
