11.08.19
Vanligvis sjekker vi værmeldingen før vi går ut på tur, men det gjør vi ikke i dag. Hvorfor? Nei, vi tenkte bare ikke så langt. Hadde vi gjort det, hadde vi ikke fått denne fine turen.
Vi starter fra parkeringsplassen ved Nerdammen, og allerede da skjønner vi at det blir en litt våt tur. Heldigvis har Trond noe regntøy i bilen, og vi kler på oss.
Vi går via Gravningen mot Tverråsvannet. Gravningen ligger der så stille i dag, omkranset av tåke. Vakkert!
Sist vi gikk her, var det tørt og fint. Nå er det skikkelig vått i marka. Vi må noen steder hoppe fra stein til stein, og vi må passe oss for glatte røtter. Det er best å holde seg på beina!
Snart dukker det opp noen gule, skjønne sopper langs stien. Skogens gull.
Vi går videre, og når vi kommer til enden av Tverråsvannet, krysser vi denne broen. Det er veldig fint at det lages slike broer, men det er omtrent den eneste vi ser på dagens tur. Det hadde vært fint om det ble lagt myrbroer over våte partier, men slikt betyr også mye arbeid. På Skrim, det vi har hytte, er det Turistforeningen som tar denne jobben godt hjulpet av andre som bruker marka.
Vi går opp på Tverråsen, og veien opp er bratt. Pulsen stiger, og jeg må ta en liten stopp underveis. God trening, tenker jeg! Snart er vi oppe, og nå velger vi stien som går mot Eiksetra.
Etter en stund kommer vi til Vakkertjern. For et vakkert navn! Kan også nevne at Måneskinnsheia ikke er langt unna, men dit må jeg jo gå i måneskinn!
Vakkertjern ligger på 506 meter over havet, og det er sti rundt vannet. Det er noen hytter her, og det skal være fisk i vannet.
Vi har nå gått et par timer eller noe sånt, og det er på tide med litt mat. Det regner ganske mye nå, vi har med oss en tarp, men fristes til å låne en tørr plass ved en av hyttene i området. Sender her en takk til hytteeier for «lån» av sitteplass under tak.
Etter å ha spist, går vi videre mot Løken. Ikke lenge etter Vakkertjern kommer vi til Jotulhogget, en trang passasje mellom store steiner. Sagnet sier at det en gang var en jutul som ble så sint at han kløyvet opp steinene med en øks.
Vi forlater
Vi forlater Jutulhogget, og går ned mot Løken. Stien er bratt mange steder, og vi må hele tiden være obs siden det er så vått.
Området rundt Løken er svært vakkert, synes jeg. Gresset er kortklippet – eller er det sauene som har gjort jobben?
Ved Løken er det et fint kart over området. Vi kan se hvor vi har gått, og nå skal vi gå tilbake til Nerdammen ved å følge stien som går på østsiden av Vrangen. Vi har gått her tidligere også, og dessverre går stien for det meste et godt stykke unna vannet.
På turen fra Løken til Nerdammen finner vi både blåbær og molter. Det er lite molter ved hytta vår i år, men her er det relativt mye. Det samme gjelder for blåbær. Det er store, flotte blåbær på denne strekningen.
Vi finner flere kantareller, og også rødskrubb.
Som jeg nevnte, går stien stort sett et godt stykke fra vannet. Men et par steder kommer vi nærmere vannet, og der er det flere vakre fotomotiv.
Alt regnet denne helgen skaper problemer når vi skal krysse bekker – slik som her.
Men da er det bare å se seg rundt. For oss blir løsningen å krysse litt lenger oppe.
Vi nærmer oss enden av Vrangen. Veldig fint her, synes jeg.
Vi tar til venstre når vi kommer til krysset ved enden av vannet, og da går vi strake veien til vakre Nerdammen. Jeg renser soppen i vannkanten, slik at den kan legges i panna når jeg kommer hjem.
Vi har hatt en fin tur, og det går fint å være ute i regnvær. Vi ble rett nok våte på beina – selv med fjellstøvler. Nå skal de settes til tørk, og etterpå skal de settes inn med fett slik at de er klare til neste tur.
