19.10.19.
Etter en flytur på to timer lander vi på Heathrow fredag kveld. innflygningen til London er fantastisk, sikten svært god, og vi følger Themsen med sine mange vakre broer og bygninger.
Taxien venter på oss, og etter en time er vi fremme i Berkhamsted. Det er ikke mye vi kan se i mørket, men dagen etter våkner vi til flott høstvær, og tre fine dager sammen med familie ligger foran oss. Det er kjempekoselig å være her igjen.
Vi tar en liten tur ut i hagen før frokost, og her er det svære kastanjetrær og masser av kastanjenøtter på bakken. Blant kastanjenøtter finner vi også steinsopp, men det er liten interesse for å smake på den. Vår engelske familie er ikke de samme soppentusiaster som det vi er. I hagen er det også ekorn på bakken og i trærne, en rev som rusler på plenen og titter inn til oss, og utenfor gjerdet ser vi et par rådyr.
Hagen har tidligere huset både hjort og grevlinger, men dette er ikke spesielt populære gjester da de spiser planter og ødelegger plenen.
Etter frokost er det tid for tur, og i England går vi tur i løvskog. Det er annerledes og spennende for oss som bare er vant til barskog. På samme måte liker min kusine å komme til Norge der hun kan gå i barskog. Ofte er det slik at det man ikke er vant til, er det som fascinerer mest. Rart egentlig.
Her et tre som har bikket over ende.
Jeg har allerede nevnt steinsopp og parasollsopp. I skogen finner vi enda mer sopp. Vi finner diverse brune uinteressante, men dekorative sopper, og i nærheten av monumentet jeg skriver om litt lenger ned, finner vi sjampinjonger. I massevis!
I England er det jo en del regn, og det kan derfor bli ganske muddy walking in the countryside. Vi var blitt fortalt dette på forhånd og er derfor godt skodd. Etter turen gjennom løvskogen krysser vi golfbanen, Ashridge Golf Course. Den ble etablert allerede i 1932.
Det er noen som spiller her, men dem tar jeg ikke bilde av. Kan nemlig ikke spørre dem om jeg kan ta bilde da golfspillere ikke må forstyrres! Vi må snakke helt dempet når vi går forbi dem.
Snart kommer vi inn på en bred «gate» som heter Prince’s Riding. Denne «gaten» er et åpent felt med løvskog på begge sider. Det starter ved monumentet, The Bridgewater Monument, og går helt til Ashridge House. Monumentet er en høy søyle som ble bygget i 1832 for å minnes Francis Egerton, 3. hertug av Bridgewater. Denne hertugen ble også kalt»Canal Duke» siden det var han som anla Englands første kanal, The Bridgewater Canal. Denne laget han for å kunne frakte kull fra gruvene sine helt til de industrielle områdene ved Manchester. Kanalen var ferdig i 1761.
Når jeg står ved monumentet, kan jeg se helt opp til Ashridge House, og det er mange som legger gåturer eller rideturer på denne strekningen.
Ashridge House er en imponerende bygning, eller bygninger for å være mer presis. I alle fall for oss nordmenn. For oss ser det ut som et slott, og det er mange slike bygninger i England. i Norge er det knapt noe som kan sammenlignes med dette. Dette slottet som jeg velger å kalle det, ble bygget på 1800-tallet. Det var den 7. hertugen av Bridgewater som fikk bygget slottet. Det var bygninger her tidligere også.
Slottet huser i dag en handelshøyskole.
I skogen rundt monumentet er det laget en Halloweenløype med ulike poster. Noe av det som står der er jo bare tull, gir jo også historiske opplysninger:
Til slottet hører en stor eiendom, og i nærheten av slottet er det en liten landsby. Der bodde arbeiderne som jobbet for hertugen, på slottet eller på eiendommen.
Vi går videre, og snart kommer vi til kirken, Little Gaddesden Church. De eldste skriftlige referansene til denne kirken er fra 1161, men de største delene av kirke ble bygget mellom 1370 og 1450.
Vi forlater kirken og stikker innom puben. Puben er et viktig samlingspunkt for engelskmenn, og når vi kommer dit, er det folk ved de aller fleste bordene. De resterende bordene er reserverte. Vi spør pent om vi kan få sette oss ned en liten stund, og vi får sitte ved et bord som er reservert for andre. De er ikke ventet før om en halv time, og vi har ikke tenkt å være der så lenge.
På veien hjem passerer vi store beiteområder, og vi ser både hester og sauer langs veien. I England er det ikke allemannsrett slik vi har i Norge, og man må derfor følge stiene eller veiene som er tiltenkt dem som ønsker å gå tur.
Etter et par timers tur er vi tilbake der vi startet. Tusen takk til Kristin og Graham for en fin tur!
