Første helg i juni, nydelig vær, og vi er invitert til våre gode venner på Østerøya i Sandefjord.
Vi gleder oss!

På vei sørover mot Sandefjord må Trond stoppe bilen- jeg skal nemlig plukke blomster! Jeg elsker markblomster, og nå er utvalget på sitt beste. Det er bare å forsyne seg – nok til alle!

Lørdag er det tid for tur i nærmområdet. Vi går først gjennom en vakker løvskog, og det er bare så vakkert når sola lyser opp det grønne løvverket.
Kjersti kler seg fornuftig, flåtten ligger på lur, mens vi andre ikke tenker så mye på det. Det skal sies at jeg stryker meg selv over armer og legger etter endt tur – og underveis- for å sjekke at den ikke har tatt bolig på meg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er ikke bare vi som er på tur i dag. I løpet av formiddagen ser vi to rådyr, skikkelig søte er de.

Etter en tur gjennom den vakre løvskogen kommer vi til sjøen. Området heter Flautangen, og her er det både svaberg, strender og mulighet for å telte eller overnatte i hengekøye.

 Fjellgrunnen skaper sine egne kunstverk- bedre enn det noen kunstner kan klare!

Trær kan også vokse i de mest kunstneriske former. Denne furua slår det meste!

Rosa rugosa med sin nydelige duft er en av mine sommerfavoritter. Den får etter hvert flotte,  kjøttfylte nyper, nyper man kan lage syltetøy av.
Jeg vet det er noen som ikke deler denne begeistringen, rosa sprer seg lett, og er vanskelig å bli kvitt dersom man ikke vil ha den i hagen. Den sprer seg også veldig lett i strandområder.

En kaffestopp hører med, og Kjersti serverer skolebrød. Nydelig!

Vi har hele tiden fulgt kyststien, og denne tar vi også tilbake til hytta.
De blå steinene loser oss over svabergene.

Det er kyststier i store deler av landet vårt. DNT merker stiene, og Sandefjord byr på 45 kilometer med kyststi på Østerøya og Vesterøya.

Store steiner møter vi også på vår vei.

Vi kommer til et område der det er plassert benker med ulike innskrifter.
Fint å ha mulighet til å sette seg ned!

Vi kommer tilbake til løvskogen, og her dukker en vakker plante opp – sverdiris. Denne irisen vokser vilt i Norge, gjerne i eller ved ferskvann.

Jeg har tidligere tatt med bilder av små ospetrær med rustrøde blader -slike finner vi også her.

Det er lett å gå på denne kyststien, stien er bred og myk.

Hadde jeg vært her på sensommeren eller tidlig høst, kan det nok være at jeg hadde sett etter sopp.

Jeg sender en takk til våre venner for en koselig helg med flotte turopplevelser i vakker natur. Vi gleder oss til å ta imot besøk på hytta vår i august! Satser på at vi da finner masser av sopp!