Det er søndag formiddag, 3 plussgrader, og jeg er klar for dagens tur.
Det er helgrått, så langt øyet kan se.
I lysløypa er det flere steder mye is,
og noen steder også ved siden av lysløypa. De siste dagene med varmegrader tærer på isen, og det er også meldt varmegrader fremover. Flott for meg det, jeg som elsker våren!
Jeg tar Skjevlingen oppover til Knabben i dag, tryggest det da det ikke er så mye is der. Mens jeg legger høydemetere bak meg, nyter jeg også det jeg ser rundt meg.
Det kan være lav på en kvist
eller små kjuker på en stokk.
Det kan også være små bregner blant is på en berghylle.
Sola kjemper hardt i høyden overfor meg, den prøver virkelig å trenge gjennom tåka.
Jeg møter en annen Knabbentraver, Ole, like før jeg når toppen, og han forteller at han var heldig og fikk noen solglimt der oppe. Det lover godt for meg også!
Vel oppe på Knabben ser jeg det fortsatt er en kamp mellom sola og tåka. Ingen av dem vil gi seg!
Men så helt plutselig får sola overtaket, og tåka blir presset vekk.
Mer og mer av den blå himmelen kommer til syne.
En intens blå himmel åpenbares.
Så vakkert!
Ole hadde vært bortom furua, og det må jeg også. Så flott den er, det den nyter sola over tåkehavet!
Men det tar bare noen sekunder før tåka er der igjen – det skifter utrolig fort!
Jeg må nok litt høyere for å oppleve stabil sol i dag, men det får være en annen gang.
