Vi har nå vært her i fire dager, og i dag er det tid for vår første langtur. Vi skal gå over fjellet, ned til Palm-Mar og videre til Las Galletas. Begge to er mindre byer langs kysten. Denne turen vil ta oss gjennom spennende landskap på fjell og langs kysten.

Vi starter i ti-tiden. Jeg glemmer å ta med meg vann, ikke særlig lurt, og jeg ender med å måtte kjøpe en flaske i en liten fortausrestaurant. Langt dyrere enn i et supermarked!

Turen starter lett med nedoverbakker, men det tar ikke lang tid før vi skal kjenne at pulsen blir høyere. Vi skal nemlig opp på fjellet! I starten er det ganske bratt, men etter hvert slynger stien seg i store sløyfer oppover, og dette gjør at det ikke oppleves så veldig bratt.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er litt rart, vi har nesten ikke møtt noen norske her nede, men på vei opp fjellet møter vi seks. Ja, ser du noen med sekk eller rompetaske oppi fjellene her, er det stor sannsynlighet for at de er norske. Da kan du hilse med et Hei! i stedet for Hola!

Det tar ikke lang tid før vi er på toppen, og utsikten er svært god. Vi har Los Cristianos under oss, og litt bortenfor ser vi også Las Americas.

Vi har nå altså kommet opp på det store platået. Her er vi omgitt av stein, sand og kaktus, og det er flere stier å velge mellom. Vi har vært her tidligere, da har vi gått innom noen gamle bosetninger, men i dag skal vi rett ned til Palm-Mar. Det er bare det at vi må finne den rette stien! Hjemme er det skilt som viser oss hvor vi skal gå, det er det ikke her. Så vi går litt feil, men det gjør ikke noe. Vi vet jo retningen, og vi kommer inn på rett sti etter hvert.

Her oppe er det kaktus, av ulike slag. Dette er en kaktusfiken. Den utmerker seg med sine rosa frukter.

Denne grå planten møtte jeg for første gang på Kreta. Den ser ganske så uskyldig ut, men den har skarpe torner som lett risper opp huden din dersom du kommer nær den.

Langs stien er det også noen andre grå busker, og de ser nesten døde ut. Men ved en nærmere sjekk ser jeg jeg grønne skudd både her og der.

Noen busker har visne blomster som kan minne om visne løvetann.

Vi ser også klynger av denne kaktuslignende planten.

Vi nærmer oss nå enden av platået, og ser Las Galletas og bananplantasjene i horisonten.

Men først skal vi til Palm-Mar. Det er bratt ned den siste biten, og snart ser vi den lille byen nedenfor oss.

Som sagt, byen er liten, den kan vel knapt kalles by. Jeg googler, og der blir Palm-Mar omtalt som et sted. Det passer nok bedre, det er noen gater her, og nede ved havet er det en restaurant der vi tok lunsjen da vi var her i fjor. Det blir lunsj her også nå, med samme rett som sist. Nydelig!

I fjor valgte vi hvitvin til maten, det er fristende også nå, men nå er vi mer fornuftige. Vi ble nemlig så tørste etter å ha drukket hvitvin!
Vi har gått nesten åtte kilometer allerede, og vi vet vi har flere kilometer foran oss. Vi har en vannflaske, og vet at vi ikke får kjøpt noe vann før vi er i Las Galletas. Derfor blir det vann til måltidet!

Neste mål for turen er fyret. Vi går nå inn i et naturreservat, Malpais de la Rasca. Vi gikk her også i fjor, og vet at vi nå har en etappe foran oss i et spesielt, lavapreget landskap med kraftige bølger som slår heftig mot lavaklippene. Fascinerende!

Stien tar oss langs kysten, og på begge sider av den er det lavastein.

Bølgene slår mot land, ikke mulig å ta et bad her, tror jeg! Vilt og vakkert!

En brun lav gir farge til den svarte lavasteinen.

Her og der er det også litt grønt.

I dette barske landskapet har folk holdt til, og vi ser rester av deres bosettinger.

Snart ser vi fyret, men det er fortsatt et godt stykke igjen.

Fyret, Punta de Rasca, er rundt 3,5 kilometer fra Palm-Mar, og fyret ble automatisert 1978. Før dette bodde fyrvokteren med sin familie i et hus her ute, og han tente fyrlykten hver kveld for å gjøre ferden til sjøs tryggere.

Vi kunne ha snudd i Palm-Mar og gått samme vei tilbake, vi kunne også ha tatt buss tilbake til Los Cristianos, vi kan snu her eller ta en annen, kortere sti som går tilbake til Palm-Mar. Det gjorde vi sist gang, men nå vil vi gå videre til Las Galletas og ta bussen tilbake derfra.

Den første etappen her går langs kysten, samme ville natur.

Snart ser vi palmer foran oss. Palmer betyr sivilisasjon, og det er slutt på naturreservatet. Er vi i Las Galletas allerede, tro?

Nei, det er vi ikke. Vi er ved starten av en lang kjedelig etappe langs bananplantasjer. Dem er det mange av her!

Bananplantasjen er skjermet av en slags beige duk, på sidene og oppå. Vi får derfor ikke sett inn, men jeg finner et hull i duken og får tatt et bilde. Bildet er ikke noe godt, men det viser i alle fall en bananklase som kanskje snart er kalt for høsting.

Palmene langs bananplantasjen står inne i en ring murt opp av stein, og mange av dem er døde. Noen steder er det plantet andre trær oppi ringene, og jeg måtte bare ta et bilde av denne. Fargerik, frodig og fin.

Snart er vi i Las Galletas, og vi spør om veien til busstoppet.

Etter å ha gått litt over 16 kilometer er vi glade for for å kunne entre bussen som skal ta oss tilbake til Los Cristianos. Det er ikke en sitteplass å oppdrive, men det gjør ikke noe.

Dette er en tur jeg så absolutt kan anbefale. Ønsker man ikke å gå så langt, kan turen avkortes både i Palm-Mar og ved fyret.
Neste gang skal vi ta bussen til Costa del Silencio og gå en tur i det gule fjellet. Dette etter et tips fra  ei dame vi møtte som bor der.

Håper det var fint for deg å være med på turen!