Årets gang – Solbergelva, del 11

01.06.21
Har det egentlig skjedd noe siden sist gang? Dette er hva jeg tenker når jeg går ut i dag, klokka halv åtte. Ett er i alle fall sikkert: Sommeren er kommet! Den kom for fire dager siden. Endelig har vi fått varme etter en kald vår og en vinter som ikke ville slippe taket! 
 

Det er over tyve grader når jeg går ut denne morgenen. Det er tåke, men den vil nok snart forsvinne for å gi oss enda en deilig sommerdag. 
Jeg starter disse oppdateringene med det samme bildet hver gang. Det er jo ganske likt i sommerhalvåret, litt mer spennende i vinterhalvåret når jeg starter i januar og det er helt mørkt. Det blir lysere og lysere, så er det liten endring helt til det blir mørkere og mørkere igjen. Årets gang. 

Det er fint med tåke, synes jeg. Det blir i alle fall  en helt spesiell stemning og mange fine bilder av det! 

Snart er jeg inne i skogen. Det er blitt enda grønnere en sist. Frodig, fint og vakkert! 
Jeg gikk her for fire dager siden, og da var det ikke store endringer i naturen siden oppdateringen i midten av mai. Men nå er det akkurat som om varmen har gjort underverker bare på noen få dager. Det er langt flere blomster her nå! 
 
Den første jeg møter er blåfjær. Den gjør ikke så mye ut av seg, er litt anonym, men vakker. 

Hundekjeksen er langt mer synlig, og det er en blomst jeg bruker mye i buketter. Sammen med andre sommerblomster gir den de vakreste sommerdekorasjoner. 

Skogstorknebben står der med sin klare, flotte, fiolette farge. Bare synd den står så kort tid i buketter- det tar ikke lange tiden før kronbladene faller av. 

Så har vi en plante som også er litt beskjeden, det er er jonsokkoll. Den rager ikke høyt, men den er flott i sin blå drakt. Den kan faktisk bli så høy som 25 cm, men jeg har aldri sett den særlig høy. 

Litt lenger bort i skogen finner jeg storarve. Blomstene er små, det ser ut som og to og to kronblad henger sammen, og den er veldig vakker, synes jeg. 

Knollerteknapp er heller ikke en blomst som gjør veldig mye ut av seg, men ofte vokser de mange sammen, og da er det lett å få øye på dem. 

Engsveve er som en liten løvetann. Det er rart, løvetann er jo en vakker blomst, men ikke særlig populær, verken på plenen eller i buketter. Engsveven, derimot, tar jeg gjerne inn og setter i en bukett, men heller ikke denne holder seg lenge etter at den er plukket. Den liker seg nok best når den får stå på sin plass, ute i naturen. 

Tiriltunge er like gul som engsveven. Jeg husker jeg syntes denne blomsten var så fin da jeg var liten. Tenkte på Tiriltoppen hver gang jeg så den. 

Nå nærmer jeg meg Batteriet, og der er den, den vakre blodstorknebben. Den plukker jeg ikke, vet den vil visne fort om jeg tar den med meg. Jeg er ikke vokst opp med denne blomsten, på mitt hjemsted var det bare skogstorknebb. Jeg synes denne er ekstra vakker, og da vi bodde på Langløkka, hentet jeg en plante i skogen og satte i blomsterbedet. Den kom tilbake hvert år. 

På Batteriet er det tjæreblomst. Den lar jeg alltid stå da den er ganske så seig i stilken. Seig og klissete, klebrig.

Men det er mer på Batteriet. Her er det også en busk med stikkende grener, en berberis. Jeg husker vi hadde berberis i hagen da jeg var barn, men denne vokser vilt. Den lar jeg stå! 

Det er fortsatt tett tåke her oppe, og den setter sitt preg på utsikten idag. 

Men sola er i ferd med å trenge igjennom. 

Jeg snur, på tide å komme seg hjem og få litt frokost. Nede i Solbergelva trenger tåka igjennom noen steder, og det er bare så vakkert med alle grønnfargene. 

På  vei hjem ser jeg også de første oksetungene. Planten, altså, ikke den oksetunga du kanskje tenker på. Jeg har allerede nevnt blodstorknebben, men det er flere planter som jeg finner her som ikke finnes på mitt hjemsted Komnes, i Kongsberg kommune. Oksetunge, ormehode og sikkori hadde meg ikke sett før jeg flyttet hit. 

Jeg må nok vente litt før jeg finner ormehode og sikkori, men oksetungen står i blomst allerede nå. 

I nærheten av oksetungen finner jeg også nattogdag, og jeg finner forglemmegei. Forglemmegei er en blomst som det er lett å gå forbi da blomstene er så veldig små. Men for et fint navn den har! Jeg husker jeg fikk en bukett av en kollega da jeg for mange år siden sluttet på Eknes ungdomsskole. Koselig

Nå er jeg snart hjemme Igjen. Tar med to blomster til, og jeg kunne ha tatt med enda flere! 
Rød praktstjerne eller jobskkblomst som den også kalles, en av dem jeg tar med, og den siste er tveskjeggveronika 

Da gjenstår å fortelle hvordan det går med plantene jeg sådde i mars. Astersen vokser veldig bra. Noen har jeg på terrassen, noen har jeg gitt bort, noen har jeg plantet utenfor blokka, og de siste har jeg plantet på hytta. Solsikkene har det ikke gått like bra med, men jeg har klart å holde livet i et par på terrassen. De står nå i en urne sammen med klematis og eføy. 
 

Avslutter med en bukett med noen av dagens blomster! 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg