Jeg har plukket sopp siden jeg var liten, og det var mamma som ga meg denne interessen og lærte meg å plukke de rette soppene. Vi plukket mest oppi skogen ovenfor gården der jeg vokste opp, men noen ganger utforsket vi også nye steder.

En gang gikk vi en sti i nærheten av der vi har hytte i dag. Vi kalte den for Eventyrstien. Jeg husker den som en koselig sti som tok oss fra ett sted til et annet, men den er siden blitt delvis ødelagt på grunn av veibygging. Det er derfor blitt slik at vi ikke har brukt den, og turer og soppturer er blitt lagt til andre steder.

Men hvorfor kalte vi den Eventyrstien? Jo, fordi vi fant så mye kantarell der! Vi fant sopp flere steder langs den samme stien, og det var som et eventyr, et herlig soppeventyr.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg bestemte meg for å prøve denne stien for noen uker siden. Jeg fant den, jeg gikk den, men det var veldig vanskelig å komme seg frem. Den var gjengrodd, og det var flere steder jeg mistet den. Jeg bestemte meg for at denne stien skulle ryddes slik at den ble farbar igjen!

Det er lørdag, og Trond og jeg er klare for dagens jobb. Jeg med soppkurv, Trond med en liten sag. Starten av stien er borte grunnet nye bilveier, men vi finner et nytt utgangspunkt og starter der. Det første stykket er helt greit, men så møter vi hindringene. Det er trær som vokser midt i stien, det er trær som ligger over stien, og det er trær ved siden av stien med greiner som breer seg utover stien i flere høyder. Vi ser ganske snart at vi burde ha hatt motorsag, men den er jo litt tung å dra på, da.

 Ikke lett å se at det egentlig er en sti her!

Trond står på, rydder meter for meter, og vi skjønner ganske fort at vi burde ha hatt med oss noe å drikke. Noe mat hadde heller ikke vært så dumt. Etter to timer er Trond ganske så tom, og han må ta seg en liten pause. Blåbær gjør imidlertid godt, det gir næring til fortsatt innsats.

Jeg hjelper til, kaster greiner vekk fra stien, hjelper til med å dra vekk de litt større trærne. Fjerner steiner og delvis råtne greiner som ligger i stien.

Jeg går hele tiden foran Trond, og finner kantarellene som gjemmer seg i mosen eller som er lett synlige i stien.

Jeg finner også piggsopp, traktkantarell og svart trompetsopp.
En annen gang skal jeg utforske området rundt stien, tror det kan være mer sopp i dette terrenget.

Etter tre timer er vi ferdige, kun litt småtteri gjenstår. Det er veldig tilfredsstillende å gå stien tilbake, rene idyllen noen steder.

Vel tilbake på hytta opplever vi at vi har gjort en veldig god jobb. Kunne tenke oss å gjøre mer av det samme. Det var gang en sti som gikk fra gården til setra, den burde også få sin renessanse. Men det er nok en langt større jobb da den er mye lengre. Men dersom vi hadde fått med oss flere og alle var utstyrt med en sag, ville det ha latt seg gjøre!