I starten av februar skrev jeg at det ikke hadde skjedd så mye siden sist, at jeg ville måtte vente til mars før de første ordentlige vårtegnene ville komme…
I starten av mars var det fortsatt snø, men det var mange snøfrie partier. Det var mye bart i skogen, og på veien opp til Knabben var det snøfritt flere steder. «Herlig!» tenkte jeg da, «Nå er våren her!»
Mars er jo den første vårmåneden, en måned som sprer glede med sine hestehov og blåveis. Noen ganger kommer de også allerede i februar.
Men slik at har det ikke vært denne gangen. Vi har hatt fem snøfall denne måneden, to store, og tre små. Det siste kom i natt, men heldigvis var det ikke mer enn et par cm denne gangen. Som et resultat av dette, er det hvitt rundt meg på alle kanter. På plenen bak blokka er det ca 10 cm med snø, og jeg har ikke sett antydning til verken hestehov eller blåveis.
Det er en kuldegrad når jeg starter på dagens tur, klokka halv åtte. Det er lyst, sola er allerede oppe.
Jeg synes alltid det er spennende å være den første som går i nysnø. Ikke spor etter andre mennesker, bare meg og dyrene. Men idag er det en som har gått i lysløypa før meg, og dyrespor ser jeg ikke. Med unntak av et beskjedent musespor.
I Ulverudgata sørger sola for at nattens snø er på retur, og sola speiler seg så fint i asfalten. Vakkert!
Jeg går nedover mot båthavna. Er det noen endring der, mon tro?
Fuglene kvitrer, og plutselig ser jeg årets første svarttrost. Den forsvinner dessverre før jeg får tatt bilde av den.
Det er altså ikke så mange nye vårtegn – takket være all snøen som er kommet i mars. En skikkelig nedtur for meg, men sikkert til glede for dem som elsker å gå på ski.
I dag reiser vi på påskeferie, og på hytta, som ligger på Skrim, er det nesten en og en halv meter med snø…