Det er frodig og fint i hagen vår nå. Vi har stauder i alle kassene, og de blomstrer til ulike tider. Tiden med blomstrende tulipaner, påskeliljer og rhododendron er over. Nå er det iris, liljer , geranium, peon og astilber som blomstrer.
I fjor sådde vi sommerblomster, og vi hadde mange timers jobb med prikling og utplanting. Vi droppet dette i år, men det som er fint, er at ringblomstene har frødd seg. Sommerblomster uten å gjøre noe som helst!
Noen av ringblomstene er oransje, andre er gule.
Ved siden av pergolaen har vi plantet klematis i ulike farger.
I morgen skal vi samles i pergoalen – to av damene har tatt intitiativ til en uformell samling der hver og en tar med seg snacks og drikke. Det blir koselig!
Vi har i sameiet vårt store fellesarealer med gressplen, blomsterbed og blomsterkasser. Dette krever stor arbeidsinnsats, og alt gjøres av frivillige i sameiet.
I dag har jeg klippet gressplenen bak blokkene. Dette gjør jeg en gang i uka.
Vi har plantet kirsebærtrær for å ramme inn området vårt, men det betyr også mer jobb da jeg klipper for hånd rundt stammene og støttestokkene.
I dag måtte jeg rake også da gresset vokser veldig fort nå.
Det ble fint, da!
I dag tok jeg også skråningen ved siden av C-blokka. Den er veldig bratt – selv om det ikke ser sånn ut. Det er veldig tungt å klippe her, rene styrketreningen!
God morgen! Strålende vær i dag! Helt nydelig! ☀️☀️☀️
På min morgentur går jeg forbi noen vakre lyseblå blomster. Det er sikori. Dette er en blomst jeg ikke hadde sett før jeg flyttet til Drammensdistriktet, men her er det mye av den. Ofte finner du den i veikanter.
Både blomstene, bladene og røttene kan brukes i matlaging, og de har en bitter smak. Planten blir først og fremst brukt i salater. Blomstene kan også benyttes og er et fint fargeinnslag. Unge skudd kan brukes til pickles. Både blader, stilker og røtter kan kokes og spises som grønnsak.
Trond, mannen min, gikk på Kjøsterud ungdomsskole i tre år. Så fulgte videregående, et lærervkariat på en annen ungdomsskole i Drammen, og militæret som grensevakt i Pasvik, Finnmark. Dernest fire år med lærerutdanning på høgskole og så tilbake til Kjøsterud skole. Der har han jobbet i 39 år, og i dag var hans siste arbeidsdag.
Dette ble feiret med en god middag på Solberg Bistro, og nå sitter vi på terrassen og koser oss med en Aperol spritz.
Nå venter dager med frihet, frihet til å gjøre akkurat det vi vil, Vi trenger ikke lenger å dra hjem fra hytta på søndag eller i seks-tiden mandag morgen, og vi kan dra til sydligere strøk utenom skolens ferier. Alle muligheter ligger åpne, vi har et hav av tid. Bare helt herlig! 😀
Det regner i dag men temperaturen er høy, 16 grader på morgenen. Jeg ringer på hos Elin, naboen under, for å spørre om jeg skal ta med meg Aisha siden jeg er litt sent ute i dag. Men neida, hun er allerede gått ut. Jeg ser henne når jeg kommer ut, og det blir til at Aisha får seg en ekstra morgentur i dag!
Det regner, men det er bare det jeg kaller risleregn. Mykt regn som så forsiktig treffer hodet og skuldrene mine. Deilig forfriskende sommerregn.
Jeg går i bebyggelsen i dag, og noen steder er det flotte peoner. Mange peoner. Jeg har så lyst på en, det holder med en, men jeg kan jo ikke bare forsyne meg, heller. Hadde jeg sett noen ute i hagen, hadde jeg kanskje tort å spørre om jeg kunne få meg en hjem.
Mandag morgen, 18 grader og sol. Kan det bli bedre? Klokka er bare syv når jeg går ut denne morgenen. Jeg går rett opp i skogen, og på min vei dit er jeg omkranset av blå blomster.
Blomsten er vakker, men den har et ekkelt navn- den heter ormehode! Det er mye av den rundt her, hele skråninger kan være dekket av denne planten. Blått så langt øyet kan se.
Ganske så snart er jeg på stien. Mens jeg går her, hører jeg plutselig noe som får meg til å tenke på ekorn. Lyden av krafsende klør, liksom. Jeg stanser og ser opp, og der, der på en gren, ser jeg det brune, søte ekornet. Jeg tar frem telefonen og får knipset et bilde før den klatrer og hopper videre. Et herlig morgenmøte!
Jeg går videre på stien uten de helt store hendelsene. Jeg ser ofte rådyr her, på våren og på høsten, men nå, på sommeren, er det sjelden de oppholder seg her.
Snart kommer jeg til svabergene. Noen kaller det flaberg, andre svaberg. Uansett, det er renskurte berg.
Renskurte berg på alle kanter. Dem er det mye av her i Solbergelva.
Men jeg skal videre, og går ned på lysløypa igjen. Følger denne til jeg er hjemme igjen. Frokosten venter, nok en dag med den beste starten jeg kan tenke meg!
Jeg tar en ekstra sløyfe opp i løvskogen. Fuglene kvitrer, og svarttrosten leter etter mat på bakken. Skikkelig god morgenstemning!
Jeg går opp til Batteriet, og klarer faktisk å la være å ta bilde der i dag! Registrerer at det kommer flere skyer, og det ser ut som om det regner i Kongsberg.
Jeg går videre forbi skolen der jeg jobbet, og ser at treet jeg fikk da jeg sluttet, blir større for hvert år. Fint å ha sitt eget tre, da!
Jeg går nedover igjen, og snart er jeg på kirkegården. Må bortom graven til mine kjære svigerforeldre. Jeg kniper av visne blomster og tenker på at Bjørnar ville ha fylt 100 år i 2025. Dessverre døde han tidlig, og verken han eller Bjørg opplevde å bli oldeforeldre.
Nå har det begynt å regne, et slikt lett deilig sommerregn. Bare helt herlig, det!
Jeg plukker med meg blomster underveis, og etter hvert får jeg en flott sommerbukett. Den skal jeg sette på kjøkkenbenken når jeg kommer hjem!
Nå står blomstene på benken, jeg har gått nesten seks kilometer og over 8000 skritt. Skal bli godt med frokost nå! Ønsker deg en god søndag!
Vårt kjære barnebarn Leon skal være hos oss fra i dag til i morgen, og da passer det godt med en tur til Nerdammen. Tidligere i dag har han spilt fotballcup, og nå blir det altså tur med bestemor og bestefar.
Det har vært og er fortsatt en nydelig dag når vi går innover mot Nerdammen. Rundt tyve grader og sol!
Både Trond og Leon lurer hvorfor jeg skal ta bilde av vannet i veien….. Du skjønner selvsagt at jeg må få med meg slike motiver!
Det tar ikke lang tid før vi kommer til badeplassen vår. Vi kaller den vår da det er vårt faste tilholdssted her ved Nerdammen. Vi er litt spente i dag da det er så mange som koser seg ved vannet, men det er ikke noen akkurat på vår plass. Heldigvis!
Så er det det, da, å bade eller ikke bade. Jeg sier til Leon at jeg skal bade dersom han skal, og han begynner å skifte med en gang vi kommer frem. Det gjør jo også jeg, da, og snart er vi klare begge to. Men Leon synes det er kaldt, og jeg bare går uti. Det vil si, jeg sklir uti da fjellbunnen gir dårlig fotfeste.. Plutselig står jeg der med vann opp til livet, og da er det bare å legge på svøm.
Det er litt kaldt med en gang, men det tar ikke lang tid før det bare er helt deilig. Nydelig.
Ganske så snart er Leon uti også. Han er en skikkelig god svømmer, har deltatt på flere svømmekurs, og er en mye bedre svømmer enn det jeg er.
Men akkurat i dag er vi jevngode der vi svømmer utover.
Vi går etter hvert opp av vannet og får på oss tørt tøy igjen. Mens vi var ute i vannet, fikk vi øye på en andemor og hennes søte små, og vi finner frem kjeksen vi har tatt med. Kanskje vi kan lokke dem til oss?
Leon tar plass oppe på en stor stein og kaster kjeksbiter på vannet. Det tar ikke lang tid før han er omsvermet, for å si det sånn.
De er bare såååå søte!
Vi har tatt med hengekøyene, og selvsagt blir det en avslappings oppi den. Jeg hadde tenkt å slenge meg oppi den andre, men av en eller annen grunn har vi fått med oss bare ett tau til den. Det er blir derfor kaffekos på berget for meg. Helt geit, det også.
Vi blir etter hver litt middagsultne, pakker sammen og begir oss på hjemveien.
Vippebroer må testes. Skikkelig gøy!
Det er så vakkert her nå, kunne tenke meg å bli her i natt, jeg! Men tror det ville ha blitt kaldt uten sovepose…En hengekøye uten sovepose er ikke godt nok!
Trond og Leon må prøve seg på fiskesprett før vi forlater vannet. Steinene spretter, men fisken holder seg under vannflaten…
Vi går tilbake til parkeringsplassen og vet at vi nok en gang kan legge en flott side inn i minneboka. Takknemlig.