Skogfruen Grip dagen!

Det er en kuldegrad når jeg begir meg ut på dagens tur. Første mål for turen er Knabben.
Som alltid går pulsen ganske snart i hundre- det er nemlig oppoverbakke så fort jeg går ut av døra! Det er nesten en og en halv kilometer oppoverbakke, en stigning på omtrent tre hundre meter, og det merkes- fra omtrent første skritt.

Det ligger litt snø i stien, men det er ikke noe problem å komme seg oppover.

Det rasker så fint når jeg tråkker i løvet, men snart vil det ikke lenger rasle når man går her. Bladene vil bli bløte av snøen, og de vil klebe seg til bakken – og etter hver vil de bli til jord og næring for det som vokser i skogen.

Det er ikke mye grønt igjen nå, men mosen, den er eviggrønn!

Dette er trestammen til Kristin, en av mine svigerdøtre. Jeg gikk oppover her på bursdagen hennes,  så etter noe jeg kunne sende henne som bilde i den digitale hilsenen. Jeg så denne stammen, den var så fin i morgenlyset, men mose på røttene og grønt lav som slikket oppover stammen. Det var også blåveis her. Jeg tok et bilde, brukte det i hilsenen, og siden har dette vært Kristins stamme. Tenker på henne hver gang jeg ser den!

Jeg er nå kommet opp til stedet der røttene til furutreet slynger seg nedover berget, i ulike retninger.
Det er utrolig at treet får nok næring!
Det er forresten alltid godt å komme hit, da er jeg halvveis til toppen!

Det har blåst en del i november, spesielt mye et par dager, og på hytta var det et vindfall hvilket ga oss masser av ved. Det ligger et tre over stien her også, jeg vet ikke når det falt, men jeg ser at det rett og slett er brukket tvers av.
Etter hvert er det nok en engel med motorsag som sørger for at stien blir lett fremkommelig igjen, men enn så lenger går det fint å skritte over treet.

Snart passerer jeg dette treet. Jeg har lenge lurt på hvor lenge det blir stående….

Som du ser av bildet, er jeg nå snart på toppen. Det er alltid så deilig å komme opp hit!
Jeg hadde som målsetting å ta 300 turer hit i år, men det var før jeg visste at Trond skulle jobbe bare tre dager i uken. Jeg skjønte ganske fort da høsten kom at jeg ikke ville nå det målet siden vi tilbringer så mye tid på hytta, og da rant liksom motivasjonen ut av meg….

Det er nå omtrent to måneder siden jeg var her oppe sist gang, det er tur nummer 201 nå, men det er jammen fint å være her igjen!

Men jeg skal videre. Tar et bilde også den andre veien, og bestemmer meg for å gå bortom furua.

Furua står der, helt ytterst på fjellet, og den klamrer seg fast via røttene. Jeg har en venninne som er svært syk, hun klamrer seg også fast, til livet, og hun er skikkelig tøff, akkurat som denne furua. Jeg sendte henne bildet, og hun likte sammenligningen. Så heretter vil jeg alltid tenke på henne når jeg ser dette treet.

Det var altså helt problemfritt å komme opp hit i dag, men jeg må jo ned igjen også, den ene veien eller den andre. Planen var å gå om Solbergfjell, men da blir det enda flere nedoverbakker, så jeg bestemmer meg for å ta Svarttjernsveien nedover på min vei mot Stenseth. Det er ikke selve nedoverbakkene jeg er redd for, men er redd for at det kan være glatt noen steder.

Men først må jeg gå litt oppover. Det er fin sti her også, ikke noe problem.

Men så kommer jeg til et parti der det har rent vann i stien….
Det er nå jeg innser at det ikke hadde vært så dumt med piggsko! Det er litt skummelt også da det ligger snø over isen. Isen blir da selvsagt lite synlig, og den blir ekstra glatt.
Løsningen er å gå ved siden av stien, i lyngen. Det går greit det også, men det blir nok piggsko neste gang.

Jeg nærmer meg toppen nå, og der ser jeg den, den store sjøløven. Den står der på høyden og ser ut over sitt rike. Selvsagt er det ikke noen sjøløve, men det kan minne litt om det, synes jeg. En skikkelig sjøløvebauta dannet av et rotvelt.

Langs stien er det vakre strå, og jeg må bare ta med et bilde av dem!

Jeg er nå kommet over i det jeg kaller Svarttjernsveien, det kan hende den heter noe helt annet, men jeg har altså Svarttjern på min høyre side når jeg går nedover.

Jeg skal ikke til Svarttjern i dag, tar av til venstre, og går nå en sti i retning av Stenseth.

Jeg kommer til et parti men masser av rognebær, og tenker at her vil småfuglene kose seg md høstens dessert. Ja, ikke bare småfuglene, skjæra, kråka og ravnen liker også disse bærene.

Jeg går nedover lia, og snart nærmer jeg meg bebyggelsen langt oppe på Stenseth.

Det er godt å komme ned til bilveien, det har vært flere glatte partier på min vei nedover. Litt glatt er det i bilveien også, men det går fint å gå i midten av veien eller helt ute på kantene.

Snart er jeg nede på Batteriet. Steinmuren slynger seg bortover mot flaggstanga, og det er uvirkelig å tenke at stedet har en militær historie. Men slik var det altså, bygget for at nordmennene skulle stoppe svenskene i 1905. Heldigvis ble det ikke nødvendig.

Utsikten er som alltid herfra  – helt fantastisk!

Nå er det bare ca to kilometer igjen før jeg er hjemme. Etter å ha vært ute i litt over to timer, kan jeg se tilbake på en fin tur på nesten 7 kilometer.

Mette Marit er vår kronprinsesse, men hun er også mor. En mor som elsker sine barn, uansett hva som skjer, men en mor som selvsagt er veldig lei seg, fortvilet og skuffet over det Marius har gjort.

Det er vel slik at det skjer noe i de fleste familier. Jeg har en venninne som hadde en narkoman sønn, vi har hatt en narkoman familien, og jeg har sett hvilke utfordringer og enorme påkjenninger dette har vært for deres foreldre. På sin jakt etter stoff har det vært mye kriminalitet, og også deres nærmeste familie er blitt frastjålet smykker og andre verdifulle ting. Det var fengselsopphold på fengselsopphold, og det endte med at den ene døde av overdose og den andre tok livet sitt.

Dette er gode foreldre, de har flere barn som alle har klart seg veldig godt. Det er altså ikke foreldrene som har gjort noe galt, det var sønnene deres som kom inn i dårlige miljøer og som tok gale valg.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Jeg var veldig glad i sønnen til venninnen min, og jeg vet hva hun var igjennom. Jeg tror hun skammet seg, ville ikke at noen skulle vite det. Sønnen hennes hadde brukt stoff i flere år før jeg fikk vite at han var narkoman Men tenk deg at dette hadde blitt publisert i alle aviser og ukeblader i innland og utland, at hun ikke kunne se på TV uten at det var noe negativt om sønnen hennes, og at  bilder og tekster møtte henne bare hun åpnet iPaden.

Det er slik Mette Marit opplever det nå. Jeg kan tenke meg at hun våkner om morgenen og skulle ønske at alt dette var et vondt mareritt, men det er det ikke. I tillegg opplever hun og Haakon at det settes spørsmålstegn ved deres oppdragelse av Marius.

Jeg skjønner jo at det ikke er mulig å holde dette skjult, at dette er av offentlig interesse. Jeg vil bare uttrykke min sympati og medfølelse for Mette Marit, for Haakon og resten av kongefamilien. Vi har en flott kongefamilie, og jeg er sikker på at Mette Marit og Haakon vil bli flotte arvtakere etter dronning Sonja og kong Harald. Jeg håper de kan hente en indre styrke som kan hjelpe dem gjennom alt det som ligger foran dem.

Da jeg gikk på skolen, sang vi en sang der alle månedene ble beskrevet.
Jeg husker de fleste versene, ikke minst det for november:

November er så trist og grå
men nyttig likevel
for nå kan barna finne på
å lage moro selv.

November er altså trist og grå, den kjipeste måneden i året. Men dette året har det ikke vært slik for meg! Så langt har november vært kjempefin, men behagelige temperaturer og fint vær.

Vi har hatt tre langhelger på hytta, har gått tur, kubbet trær og kløyvet ved. Det har vært noen dager med veldig sterk vind, men det har mest vært om kvelden og natten, og da har vi jo vært inne.

I dag snør det, men ikke mye. Det blir spennende å se hvor mye snø vi får denne vinteren. Langtidsvarslene melder om en mild vinter, og kanskje blir den også ganske så kort! Det er jo lov å håpe.

Men uansett vinter og vær, jeg skal prøve å nyte hver eneste dag. Jeg er frisk, jeg har god helse, og jeg er takknemlig. Jeg har så mye å glede meg over!

Jeg har også mye å glede meg til! Ikke minst på torsdag. Da skal jeg inn til Oslo, en liten ferie i hverdagen. Vi skal besøke vår kjære sønn og svigerdatter og vår kjæreste lille Matheo. I morgen er han en måned gammel, og det skal bli så fint å se han igjen!

Gleder meg!
Håper også du har mye å glede deg over – og glede deg til!

Klokka er kvart på åtte, og jeg er på vei ut. Den første snøen er kommet, og den ligger som et melisdryss på bakken.

Nå er jo ikke jeg den som liker snø, men jeg må jo innrømme at det blir lyst og fint!

Du kan jo tenke deg hvordan dette bildet hadde blitt dersom asfalten hadde vært svart!

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Stien lyser også opp i den mørke skogen.

Utsikten fra Batteriet er fantastisk- som alltid!

Stenseth skole, min arbeidsplass i 22 år, ligger der så fin ovenfor veien. Foreløpig er det bare noen barn ute, men inne sitter de ansatte og gjør de siste forberedelser. Noen med en kaffe i hånden, kanskje har de tid også til en liten morgenprat.
Jeg stikker ikke innom nå, men sender en hilsen og klem til tidligere kollegaer.

Jeg tar nå gangveien ned til Gamle Riksvei. Den er bratt, men heldigvis ikke glatt i dag. Allikevel kjenner jeg at jeg spenner meg litt der jeg går nedover- i tilfelle det er glatt!
Det er derfor godt å være nede på veien igjen, å gå langs fortauet.

Nedre Eiker kirke.
Ikke et eneste blad igjen på de svære lønnetrærne nå.

Jeg går et stykke langs Gamle Riksvei, men går oppover mot lysløypa igjen. Det er så mye bedre å gå her oppe i skogen.

Vei hjemme igjen kan jeg konstatere at det ikke vil være noe terrasseliv de neste månedene. Men i mars er jeg nok klar igjen!

En fin morgentur på litt over en time og nesten 8000 skritt før frokost!

Vi overtok hytta vår i 1996, og her er det verken strøm eller innlagt vann. Men solcellestrøm har vi!
Det var ett panel her da vi fikk hytta, og dette skiftet vi ut for tre år siden. I tillegg har vi hatt et ekstra panel bare for TV’en.
Vi har stadig vekk fått bedre lys, har byttet ut noen lamper og kjøpt til nye. Men hele tiden har vi hatt en parafinlampe over stuebordet. Den har hele tiden gitt godt lys, men den har også gitt mye frustrasjon!

Jeg husker spesielt en gang da en av sønnene våre lånte hytta. Han var her sammen med noen kamerater, og taket var nymalt, i alle fall nesten. Vi pleide ikke å bruke parafinlampa noe særlig , men det ville de gjøre. Veken ble tent, men uvante som de var, skrudde de den på for fullt med en gang.
De tenkte ikke noe over det, holdt på med andre ting, men så plutselig så de at flammen sto opp gjennom røret! Da ble den slukket ganske så fort.
Og taket, det var ikke lenger så hvitt, for å si det sånn. En grålig farge hadde erstattet det hvite, og da var det bare å vaske for meg. Fortsatt, etter flere vasker, er ikke taket lenger slik det var, men det skal nok males over igjen snart, uansett.

For tre uker siden hadde vi rakfisklag her, og Trond tente lampa, heldigvis en god stund for gjestene var ventet. Vi holdt på med å forberede maten, og sakte men sikkert kjente jeg en helt ny lukt i hytta. Den kom veldig gradvis slik at jeg ikke merket det med en gang, skjønte liksom ikke hva det var. Men så så jeg bort på lampa. Hele rører var svart, og det oste aldeles forferdelig.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Da tok Trond hele lampa ut, og siden er den blitt værende der, langt fra stua. Den kommer heller ikke tilbake!

Vi måtte sette opp alle vinduene, skal si vi fyrte for kråka! Etter en halv times tid var det helt greit igjen, og like ette dette ankom gjestene, til en litt kjølig hytte.

Uka etter stakk vi innom lampebutikken på senteret, og der var den, den nye lampa vår. En sort pendellampe. Vi måtte bestille en til slik at vi fikk to.

Trond er ikke noen elektriker, men han er smart og tålmodig, og etter noen timers arbeid kan vi nå glede oss over to flotte lamper over spisebordet.

Månelyst – kan jo egentlig være flere ting.
Man kan ha lyst til å dra til månen, foreløpig er det det ikke så mange som har fått oppfylt det ønsket.
Månelyst forbindes også med oppstyr eller spetakkel.

Men jeg har ikke lyst til å dra til månen, og det er heller ikke mye månelyst forbundet med meg, tror jeg. Men månelyst, i for av måneskinn var det i går kveld og i natt, helt til soloppgang.
Det var nemlig supermåne! Supermåne oppstår når fullmånen er på det nærmeste punktet i sin bane rundt jorda. Månen vil da gjerne virke større og lysere enn vanlig.

Dette bildet tok jeg i ti-tiden i går kveld. jeg synes nok ikke månen ser større ut enn det den gjør til vanlig, men den lyste i alle fall veldig opp. Det var mye skyer også, så det kunne kanskje ha vært litt annerledes dersom det var skyfritt.

Dette bildet tok jeg samtidig, men i en helt annen retning. Jeg er sikker på at jeg kunne ha gått en tur uten hodelykt i går kveld! Men det mest spektakulære var da jeg våknet på morgenen i dag,

Litt over syv i dag tok jeg dette bildet. Det var lenge før sola kom opp, og nå skulle det egentlig ha vært helt mørkt. Månen ser jo nesten ut som sola!

Supermåne forkommer ca fire ganger i året. Det er to ting som må skje for at vi har supermåne. Det at månen er på sitt nærmeste punkt i sin bane rundt jorda, skjer hver måned, altså tolv ganger i året. Men når det samtidig er fullmåne, har vi det vi kaller supermåne.

Nå har jeg lært noe nytt, kanskje har du også det!
Nyt lørdagen, og kanskje er månen veldig fin i kveld også!

Sol og vann er helgens utfordring fra Margrethe.

Jeg har jo allerede laget et innlegg med torsdagens soloppgang, så da får jeg heller ta solnedgangen samme dag.

Vi var litt sent ute, kjørte inn i solnedgangen på veien mellom Hokksund og Kongsberg. Det var bare så vakkert!

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Vi var spent på om vi fikk med oss solnedgangen  fra hytta, og heldigvis kom vi opp før det ble helt mørkt!

Takk for at du gir oss utfordringer, Margrethe! ❤️

Kongsberg, hjertebyen og byen i mitt hjerte.

Takket være kjøp av ny mobil denne uken og behov for ny ladekabel, ble det en tur til Kongsberg på oss i ettermiddag. Vi er på hytta, og jeg hadde altså glemt den nye ladekabelen hjemme.
Hytta vår ligger på Skrim, i Kongsberg kommune, og dette er også kommunen jeg er vokst opp i. Jeg er oppvokst tre mil fra sentrum, men da jeg gikk på gymnaset, bodde jeg i byen fra jul 1. klasse.
Jeg hadde i flere år sommerjobb på Kongsberg, om kirkegårdsarbeider og som stuepike på Grand hotell.

Hadde jeg ikke hatt en mann som absolutt vil bo i nærheten av Drammen, hadde jeg vel bodd i Kongsberg i dag.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg har sett bilde av hjertereet tidligere, men nå skulle jeg altså få se det selv- in real. Det er bare såååå vakkert!

Kan du tenke deg noe mer fantastisk enn et tre fullt av røde hjerter? Et tre fylt men kjærlighet!

Som du ser av dette bildet, er byen også julepyntet.
Det var bare så koselig å være her i dag! – selv om det ble et kort besøk.

På hjemveien stoppet vi på Kiwi ved Skollenborg, og der møtte vi to kjente, en barndomsnabo av meg, Inger, og en jaktkamerat av mannen min, Trond. (Både mannen min og jaktkameraten heter Trond!) Det er så hyggelig å treffe kjentfolk!
På Kiwi var det også to damer fra Passebekk sanitetsforening. De solgte lodd, og vi kjøpte selvsagt noen lodd av dem. Jeg kjente dem ikke, men vi fant raskt ut av vi hadde felles kjente. Slik er det på bygda, du opplever sjelden slikt i en storby.

Er du i nærheten, anbefaler jeg en tur til Kongsberg før jul. Nyt stemningen i julegatene, og nyt hjertetreet!

Klokka er ti på syv når jeg går ut på min morgentur. Det blir litt lengre tur enn vanlig i dag siden jeg skal ned til elva.
Ser jo at det kan bli en flott soloppgang i dag!

Vel, det er ikke selve soloppgangen som er det fineste, det er tiden før.

Kan nesten ikke tenke meg noe vakrere, jeg!
For noen flammefarger!

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Et flammehav!

Dette kan du altså oppleve hvis du er en morgenfugl som jeg og har en elv eller et vann i nærheten. Bildene ovenfor er tatt ca en time før soloppgang.

Jeg snur meg og ser en annen vei. Der er det helt andre farger, fine de også, men de kan ikke måle seg med kaskadene i oransje og lilla.

Vel hjemme igjen, ti på ni, er sola oppe. Det er jo egentlig dette som er soloppgangen, men med sola er også de vakreste fargene borte.

Håper du har glede av å se dette- måtte bare dele det!

Bordet er dekket, alt er klart for damelunsj. Tre tidligere kollegaer og meg.Vi var samlet hos en av de andre i august, og nå skal vi altså samles her hos meg.

Jeg synes det er hyggelig å dekke bord, men litt rart denne gangen da jeg skal servere suppe med knekkebrød og ost til. Skulle ha hatt små fjøler, men det har jeg bare på hytta. Må skaffe meg noen her hjemme også.

Stearinlys er alltid kos. Et alternativ til blomster er å hente furukvister i skogen. Det gjør jeg både her og på hytta. Dekorativt og enkelt.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg liker ikke å stresse, så suppa og iskake laget jeg i går. Nå gjenstår kun å varme opp suppa og senere ta isen opp fra fryseren.
Gleder meg, jeg!