I dag tar vi årets første turorienteringstur, og vi starter med 10 enkle poster. Dette går rimelig kjapt, og vi snakker litt om å ta ti til. Men så bestemmer vi oss for noe helt annet- vi vil gå kulturstien langs Fiskumelva.
Jeg har hørt om denne tidligere, og jeg vet hvor den starter. Vi parkerer ved Joker, men det er like greit å parkere ved Fiskum kirke.
Skiltet der den starter, er lett synlig ved bilveien. Vi overraskes av et flott turområde. Så vakkert!
Stien følger Fiskumelva ned mot Fiskumvannet. Det er stor vannføring her, og jeg må ta et bilde av et fossefall langs stien.
Må ta enda ett, jeg,
og enda ett. Som sikkert mange av dere vet, lar jeg meg fascinere av fosser og vann.
Elven skal også krysses, og det er flere broer her. De gynger litt dersom vi ikke går i takt, men det er bare gøy, synes jeg.
Tar med et elvebilde til, jeg, og her er det Lisbeth som er fotograf.
Men det er ikke bare elva som imponerer oss her, det gjør også skogen. Se på denne stammen!
Det er mange tykke trær her, og det er tynnere trær.
Det er trær som ligger på bakken,
og det er trær som ligger over elva.
Det er hele trær og halve trær,
det er trær angrepet av larver og andre småkryp,
og det er trær der bare stubben står igjen.
På bakken kan man se en krypende fotograf, en amatørfotograf som kan velge blant mange flotte motiver. Ikke minst blomster!
Det er masser av hvitveis her, så hvit og vakker.
Hvitveisen kan også være fiolett.
Bekkeblomen står i blomst med sine klare gule farge.
Det samme gjør gullstjerna
og vårkålen.
Etter hvert nærmer vi oss utløpet av elva, og det er en helt annen stillhet her enn lenger opp. Vannet renner helt stille ned mot Fiskumvannet.
I vannet her ligger det to stokkebåter. De ble bygget under Middelalderdagene i 2016. Arbeidet var inspirert av stokkebåtene som ble funnet i skogsvannet Junger. De ble datert til overgangen mellom vikingtid og tidlig middelalder.
Vi går ned til vannet, og der står tre stoler. Tenk deg å sitte her i soloppgangen!
Vi forlater vannet og går oppover igjen, mot kirken. Fiskum gamle kirke er en langkirke fra 1250. Det er en steinkirke, og den ble i sin tid viet Olav den hellige.
En vakker kirke, synes jeg.
Jeg tar en runde på kirkegården, leter etter steinen med en av mine forfedre. Jeg har nemlig røtter herfra, jeg er etterkommer av Henrich Wiborg, og snart finner jeg den. Wiborgslekten har syv grener, og jeg hører til Mosnesgrenen.
Det er ikke mange gravminner her, men det er noen steinheller og steinstøtter. Det er også jernplater, jernstøtter og jernkors.
Ved kirken ser jeg denne fine skigarden. Må bare ta bilde av den også da den leder tankene til Hedemarken og mine besteforeldre på morssiden. På Hedemarken er det langt flere skigarder enn det det er her i distriktet.
Før vi forlater kirken, må jeg fotografere denne vakre blomsten, nemlig maigull.
I nærheten av kirken ser vi mange nøtter på bakken, og de komme fra dette eiketreet.
Her er det mye god mat til herr og fru ekorn og barna deres.
Vi går nå strake veien tilbake, forbi hvitveis og andre vårblomster, forbi trær i ulike livsfaser og forbi flotte fossefall.
Vi er glade for at vi tok denne turen, og kan se tilbake på en sanserik og flott opplevelse!
Det er alltid hyggelig å ringe på i tredje etasje, rett under oss. Der bor Aisha, og når hun hører ringeklokken, bjeffer hun av glede. Da er det ut på tur!
I dag går vi først langs bilvei, og jeg merker hvor glad hun er når vi kommer inn i skogen. Det er tydelig at hun trives der! Vannet fosser i den lille bekken, det er vel fortsatt noe smeltevann som kommer her.
Rundt oss er det helt bart, men det er ikke særlig vårlig. Det er tydelig at våren kommer senere her enn i lia rett overfor der jeg bor. Ikke så merkelig dette da mye av denne stien ligger i skyggen.
Etter å ha tilbrakt over en uke på hytta, er det spennende å se hvordan det går med planter inne og ute.
Chiliplantene mine stortrives og er blitt veldig store. Tenk- det startet med et lite chilifrø i starten av februar!
Den gangen la jeg også noen paprikafrø i en potte, og også denne platen trives godt.
Før jeg dro på påskeferie, tok jeg opp knollene jeg hadde i boden. Dette er georginer, og den ene har spiret og vokst mye allerede. I den andre potten har det ikke skjedd noe så langt.
Jeg går ut på terrassen og kommer først til urnen med tulipaner og påskeliljer. Tulipanene har kommet langt, men påskeliljeneløkene viser ikke tegn til liv. De ligger bare der, nedi jorden.
I den andre urnen kommer det også tulipaner.
Her satte jeg tulipanløk og krokusløk i ulik høyde. Noen krokus har kommet opp, men flere av dem døde i prosessen. Ikke noen blomstring på krokusen. Mislykket vil jeg vel si om både krokus og påskeliljer.
Kan jo lure på om jeg noen gang skal lære. Det å sette løk i urner har jo aldri vært særlig vellykket…
Jeg fortsetter ned til uteområdet vårt. Der gjorde vi en jobb før påske, men jeg ser det trengs en liten rufs nå også. Det er noe ugress her og der, samt en del mose. Men det spirer bra!
Dagliljer, astilbe, hvit floks og alunrot.
Rosa floks, peoner, høstasters og gress.
Flere tulipaner står i blomst, mer vellykket her enn på terrassen min! Blir fint å se etter hvert som blomstringen på staudene kommer i gang!
Etter at vi flyttet i leilighet, har jeg savnet det å kunne mate småfuglene. Tidligere kunne jeg ha fuglemateren rett utenfor kjøkkenvinduet, og jeg gledet meg stort for hver av trekkfuglene som dukket opp på plenen. Den første rødstrupen, den første svarttrosten. Men heldigvis har vi hytta, da! Her har vi fuglemater, og her har vi besøk av blant annet kjøttmeis, blåmeis, spettmeis og granmeis, men denne påsken var det to andre fugler som var de hyppigste gjestene.
Jeg starter med denne flotte karen her. Dompapen. Dette er en hann, det er bare han som har den flotte rosafargen på brystet. Hunnen har et grålig bryst. Dompapen er en frøspiser, og kommer derfor ofte til fuglemateren. Vanligvis lever den om sommeren mer tilbaketrukket i tett barskog, men vi har den på fuglemateren hele året. Sikkert fordi det er granskog i nærheten!
Dompapen spiser også insekter og knopper. Den er nok ikke så populær der den spiser blomsterknopper på frukttrær!
Dompapen bygger sine reir i en tett gran, og hunnen legger fire-seks egg som ruges i to uker. Ungene flyr etter 18 dager.
Bokfinken tilhører, i likhet med dompapen, finkefamilien. Også her er det hannen som har de fineste fargene, det er han som er avbildet ovenfor. Et rødbrunt bryst preger hannen, mens hunnen er mer ensfarget i en gråbrun tone. Begge kjønn har svarte vinger med to tydelige hvite bånd.
Bokfinken er glad i mine frø, men om sommeren spiser den i tillegg insekter, frukter og knopper.
Den bygger reir i grenkløfter i trær, og den får fire-fem unger. Eggene ruges i 12-15 dager, og ungene flyr etter bare to uker. De mates av foreldrene i opp mot tre uker etter at de er flyvedyktige. Bokfinken kan få to kull i året.
De fleste bokfinkene trekker sørover om vinteren, og er tilbake i mars eller april.
Gleder meg til tiden som ligger foran oss, og håper vi også får ekorn på besøk denne sommeren!
I dag har vi altså hatt tapas. Vi er tre familier som spiser sammen, vi setter sammen menyen i fellesskap og fordeler rettene mellom oss. Dagens meny er som følger:
Lakseloin med vårløk, spises rå
Småpoteter
Seranoskinke
Tomater og mozzarella
Små paier
Kjøttboller
Salat
Dadler surret med bacon
Tilbehør: focaccia og aioli Dessert: iskake
Tror du det smakte? Ja, det var kjempegodt!
Hanne, svigerinnen min, husket å legge pinnekjøttet i vann, og da er også morgendagens måltid sikret!
En regntung morgen, tåke og ganske så guffent vær. Seks grader. Har ikke lyst til å gå ut, men det er nettopp det jeg skal gjøre! Skal stå der ute, i Evas drakt.
«Hva i all verden skal du gjøre?» tenker du kanskje, « har du blitt helt sprø?»
Neida, så halt er det ikke. Jeg tar med meg ei bøtte med varmt vann, sjampo og såpe. I tillegg rene klær. Jeg skal dusje!
På veggen henger dusjen, og ledningen går ned i bøtta der det er en pumpe.
Jeg skrur på pumpa, og varmt vann kommer ut av dusjhodet. Nesten magisk!
Utsikten er fin, ingen som kan se meg her, heldigvis.
Det er faktisk ganske så deilig å stå her, å høre fuglene synge mens vannet renner nedover kroppen min. Sist påske sto jeg her omringet av snø, nå er det ikke en snøflekk i nærheten.
Når bøtta er tom, er det bare å tørke seg og ta på seg rene klær. Føler meg veldig oppfrisket. Nydelig!
Første del av kvelden blir tilbrakt hos søsteren min. Vi griller på bålpanna, og vi spiser ute. Det har vi aldri gjort så tidlig som 14.april før! En koselig kveld! Etter et par timer ved bålpanna, takker vi for oss og rusler bort til hytta vår. Trond er innstilt på å se nyhetene på TV2, men jeg har andre planer. Må jo bare ha en liten stund ved bålpanna her også! Det blir første gang etter at bålpanneplassen er klargjort for årets sesong!
Trond tenker vel at jeg er blitt helt sprø! Tenne opp bålpanna så sent! Ikke er det særlig varmt, heller! Fem varmegrader er jo ikke så mye!
Men han er en snill fyr som finner seg i mye fra meg, og han setter seg i stolen, med skinn, pledd og en god lue. Jeg har nå tent opp i bålpanna, og her brenner det godt!
Her blir vi sittende i et par timer.
Lyktene vi satte opp i går, er blitt godt ladet opp i løpet av dagen, og nå skaper de en fin stemning på uteplassen vår.
Jeg ser inn i flammene, blir aldri lei det.
Så plutselig hører jeg en velkjent lyd. Jeg ser opp, og der er den, rugda. For første gang siden i fjor sommer!
Jeg så den for første gang – for flere år siden – på bilveien opp til hytta. Den har et spesielt utseende, den er brunspraglet, ganske stor og har et veldig langt nebb. Den gangen hadde jeg ikke hørt om rugdetrekket, og det tok noen år før jeg ble oppmerksom på det. Rugdetrekket skjer rett over hytta vår. Det skjer tidlig på morgenen og i skumringen. Det er hannene som flyr, og de flyr regelmessige ruter like over tretoppene. Dette skjer altså rett over hodene våre, frem og tilbake, på kryss og tvers. Vi blir gjerne først oppmerksomme på lyden, klarer ikke å gjengi den her, men du kan jo finne den på nettet. Hører du den, er det bare å se opp!
Det skal være et vårfenomen, men vi opplever dette hele sommeren. Det er første gang vi har opplevd det så tidlig, men så har det vel aldri skjedd før at vi har sittet ute så tidlig!
Det er blitt sent nå, og vi trekker inn. Må bare ta et bilde av stjernehimmelen først! Ganske magisk, den også!
Vi har en fantastisk fin tid foran oss nå- det er så fint å møte våren på Skrim!
Vi våkner til sol og fantastisk vær på mandagen, og snart er vi klare for dagens tur. Vi har tenkt oss til Høgstøle, og er spent på om vi kommer oss tørrskodd frem. Sko og sko, det er egentlig en gal betegnelse. Det er fjellstøvler vi har på beina, joggesko ville neppe ha passet i dag. Vi tar raskeste vei opp på Støleplatået, og det er bart hele veien opp gjennom skogen.
Bart er det også når vi kommer opp, og vi kan gå langs fjellet og beundre utsikten. Vi ser snøen ligge lenger ned, men noe skiføre er det neppe.
Nede på Stølevann ligger isen, og vi kan se spor etter løypemaskinen.
Her oppe er det altså stort sett snøfritt, og vi venter å se hoggorm når som helst. Tenker det ville være veldig godt for den å ligge på det varme fjellet her, i sola. Men vi ser ikke noe hoggorm her, heller ikke senere på turen.
Nesten snøfritt, altså, men ikke helt. Vi følger ikke stien hele veien, der det ligger snø, går vI fra den ene bare flekken til den neste.
Snart hører vi rennende vann, og der, et lite fossefall.
Tyttebærlyngen trives i sola.
Ikke så langt igjen nå!
Like nedenfor toppen møter vi det første isfrie vannet. Så fint å se isfritt vann igjen!
På toppen er de nye skiltene kommet opp, og som du ser, er det flere isfrie vann her oppe. Hadde vi vært litt tøffere, kunne vi ha tatt en dukkert. Vi nøyer oss med å vaske hendene, og selv det er iskaldt etterpå. Det er nemlig en kald vind her oppe.
Et utsiktsbilde hører med, og i det fjerne, ser vi Gaustatoppen.
Vi går omtrent samme vei tilbake, men ikke helt. Dette fargesprakende partiet så jeg ikke på vei opp. Ikke akkurat vårlig, minner heller om høst, men du så vakkert!
Må bare ta et bilde til!
På vei ned igjen finner vi en lun plass, setter oss ned på det varme berget og nyter en appelsin. Nydelig!
Etter den lille rasten kommer vi et lite parti med litt snø før vi igjen er ute på pynten. Vi går langs fjellet og tar så stien ned i skogen og tilbake til hytta.
Ikke en helt vanlig påsketur på Høgstøle akkurat, men det er bare helst skjønt å slippe ski eller truger, synes jeg.
Kanskje du også vi, ta den en barmarkstur på fjellet?
