Våren har vært kjølig dette året, og vi i hagegruppa har lenge gledet oss til starte arbeidet ute.
Jeg deltar også – men prøver å la den skadede hånden min være mest mulig i ro. Ikke helt lett, det da!
Selv har jeg tatt med gule dagliljer og lilla høstasters fra hagen på gården der jeg vokste opp.
Mye er kjøpt nytt på hagesenter. Vi kjøpte flere stauder av typen solhatt, men de fleste av disse overlevde ikke fjorårets vinter.
Det er torsdag morgen, og jeg skal ut på min morgentur før styrketrening og dugnad på fellesområdet. Innimellom tid til frokost og en kopp kaffe. Planene er klare!
Det er lett regn og +2 når jeg starter turen. Oppover og oppover, en og en halv kilometer, og så like langt ned igjen.Tur nummer 133 så langt i 2024.
Noen ganger går jeg sakte, tar flere bilder, andre ganger går jeg i et høyt tempo. Dette er en slik dag, og pulsen er oppe på rødt nivå før jeg når toppen. Det blir ikke noen rekord, men jeg er godt fornøyd allikevel.
Nå skal jeg bare gå ned igjen, i et behagelig tempo. Det er mange røtter i stien, og de er våte og sleipe. Helt øverst er det også ganske så bratt noen steder. Dette er jeg klar over, er forsiktig, men så plutselig glipper fotfestet, og jeg ligger i stien.
Jeg kjenner jeg bar fått en trøkk i baken, på den ene siden, og tenker at jeg nok får et fint blåmerke der etter hvert. Jeg kjenner også en smerte i hånda, beveger armen og skjønner at den er like hel. Ikke noe brudd. Bra!
Men så ser jeg nærmere på hånda. Jeg ser blod renne nedover, ganske mye også.
Jeg er veldig nøye med hvor jeg setter føttene på vei nedover, og jeg kommer meg velberget hjem.
Da er det bare å få av seg turtøy og inn på badet og å rense sår. Jeg gjør så godt jeg kan, lurer på om det bør sys, men bestemmer meg for å nøye meg med en plasterlapp.
Jeg ringer min venninne Mari og melder avbud til styrketrening. Ikke særlig smart å løfte verken stenger eller manualer med venstrehånda må!
Det er ettermiddag, og jeg legger turen mot elva. Det er det som er så fint med å bo her – Jeg har skogen og kjempefint turterreng rett utenfor leiligheten, og går jeg et par kilometer, er jeg nede ved elva. Flott å gå der også!
Det er surt i dag, litt kaldt, og jeg har både pannebånd og vanter på. Håper varmen kommer snart!
Ferske nåler, årets nåler.
Om høsten, for seks syv år siden, tok jeg med meg noen kvister med kongler på.
Killingrudalléen alltid like flott. Snart er lindetrærne grønne. Her går vi Unter den Linden!
Gult er kult – grønt er skjønt!
På min vei til Knabben i dag, valgte jeg å sette et spesielt fokus på det grønne.
Grønt er min favoritt nå, den fargen har så mye liv og optimisme i seg. For ikke å snakke om den gleden den gir!
Hegg er en av de første trærne med grønne blader.
Nydelige seljeskudd.
Eineren med sine spisse nåler, med grønne eller blå bær- eller ingen bær. Bærene plukker jeg når de er blå, jeg lar dem tørke, og knust er de det beste krydder i en viltgryte.
Nå skal jeg ut igjen. Gleder meg!
Dagens ettermiddagstur skal jeg legge ned til elva. Der er det lerketrær. Blir spennende å se hvor langt de er kommer!
Tror du det begynte å snø i dag?
Det var jo det nydelige været i går!
Jeg våkner til skyet vær, står opp tidlig og koser meg frokost og kaffe.
I halv ti-tiden kommer de første snøfillene, og da er også vannet på ovnen blitt varmt. Frem med bøtte, klut, grønnsåpe og Zalo. Og gardintrapp!
Med snøvær ute passer det helt ypperlig med en aldri så liten rundvask inne!
Hvitt tak er jo ganske fint når det er nymalt, men etter hvert antar det en litt annen farge. En litt mørkere nyanse…
Helt hvitt blir det ikke selv om jeg vasker det, men alt av spindelvev blir i alle fall fjernet.
Etter fire timer er jeg ferdig med stue og kjøkken. Kjøkkenskap må jeg ta senere. Det samme med resten av hytta. Det blir senere i dag, i morgen og kanskje også vil litt neste gang vi drar hit. Nå skal jeg ta en pause og bare sitte og nyte lukten av en ren hytte!
Endelig tilbake -på hytta!
Både påsken og vinterferien var preget av dårlig vær, og helgene etter påske har jeg vært opptatt med aktiviteter som vanskeliggjorde en hyttetur. Det var jeg også denne helgen, men så kom mandagen med finvær….
Det er strålende solskinn og seks varmegrader når jeg kommer opp til hytta. Jeg er skikkelig spent – hvor mye av snøen er borte?
Det neste som må gjøres, er å hente vann. Tre bøtter henter jeg, og den ene tømmer jeg i kjelen over ovnen. Da blir det varmt vann etter hvert!
Jeg ser plata som ligger over veden, og jeg tar vekk noe av snøen som ligger foran stabelen. Veden må tørke før jeg kan bruke den, men dette går fortere når jeg tar vekk snøen som ligger rundt den. Jeg tar litt nå, fortsetter i morgen. Dette vil sørge for tørr bjørkeved til neste gang vi kommer opp.
Men broren min har ved ute, ved som er tørr, og der er det også noe bjørk…
Problemet løst!
Jeg tar frem også noe av hagemøblene, og så er jeg klar,
Jeg sitter her en times tid, og så er det tid for dagens tur. Kan jo ikke sitte her hele dagen!
Jeg vet det kan være litt farlig å gå her på denne tiden, steiner kan løsne og falle ned på stien. Men jeg har gått her i alle år, og det har aldri skjedd mens jeg har gått her.
Jeg ser etter hoggorm. Den pleier kose seg på steinene bortover her, men i dag ser jeg ingen.
Det er stedvis mye is og istapper som klamrer seg fast, og noe av det er også falt ned på stien.
Vi får bare være tålmodige. Den blir fint når den blir ferdig!
Nå kan jeg snu, og gå samme vei tilbake. Men jeg går jo så fint oppå snøen, og bestemmer meg for å ta skiløypa. Ingen fare for å få isblokker eller stein i hodet der!
Regner med at broren min unner meg dette og tilgir meg mitt besøk borti vedlageret hans!
Det er så herlig å være her igjen!
Jeg har som regel alltid et strikketøy, og denne vinteren har jeg strikket flere votter.
Noen ganger strikker jeg også pannebånd som passer til.
Jo, det er et sitteunderlag som er strikket av restegarnet. Herlig fargerikt, synes jeg!
Nå må jeg ta en tur til garnbutikken og kjøpe mer garn. Kunne tenke meg å strikke en generer til i garnet Silk mohair. Har strikket tre allerede……
Klokka er syv i dag når jeg går for å møte våren. Det er kjølig, 0 grader, men det er helt snøfritt!
Den siste uken har vi hatt sol og mange varmegrader, helt opp mot 20, og det har virkelig satt fart på våren!
Jeg går langs lysløypa, så glad og så lett! Borte er all is og snø- bare helt nydelig!
Jeg pleier å si at jeg bor i Blåveisland. Det er nemlig den vårblomsten som dominerer her. Der jeg vokste opp, var det hvitveis som var den dominerende, blåveis var det svært lite av.
Blåveisen trives best på kalkrik grunn, og det er det her.
På samme måten som blåveisen kommer den i flere farger – blå, lilla, rosa og hvit.
Det er så mange ulike typer av den- engfiol, skogsfiol, myrfiol, krattfiol, sandfiol…..
Jeg er ikke sikker på hvilken dette er. Skogfiol?
Du kan skimte blad på den som står i bakgrunnen.
Tystbasten er giftig. Derfor: Bare se, ikke røre!
Denne planten er til glede for sånne som meg, om våren altså, men den er vel til pest og en plage for mange. Akkurat som lupinene. Begge er uønsket da de sprer seg fort og tar plassen til andre arter.
Men bjørka, da, hvor langt har den kommet? Når spretter den?
Her er den jo! Jeg går forbi den på vei opp til Batteriet, men ser den når jeg er kommet ned igjen.
Når bjørka er sprettet, er det virkelig vår! Nå er det bare å vente på gjøken!
Jeg klarer ikke å skille dem fra hverandre, men kjøttmeisen kan jeg identifisere, og hører jeg noen skikkelig fine fugletraller, er det bokfink eller svarttrost.
Svarttrosten er så fin, synes jeg, helsvart med sitt gule nebb. Hannen altså, hunnen er litt mer brunaktig. Svarttrosten liker seg godt på bakken der den leter etter mat i det visne løvet. Når jeg kommer nærmere for å ta et bilde, flyr den opp i treet og blir sittende der til jeg går videre.
Noen sier vi har en lurevår, og jeg vet at det fortsatt kan komme snø.
For tolv dager siden fikk vi et nytt påfyll, 10 cm med snø som la seg over all blåveis og satte våren bittelitt på vent. Men heldigvis forsvant den fort igjen- etter to-tre dager var den borte.
Håper dette gir deg inspirasjon til å gå på jakt etter vårtegn.
Jeg storkoser meg, i alle fall, ute i skogen nå.
I går våknet jeg opp til ti centimeter med snø. Borte var all hestehov og blåveis, alt var hvitt.
Men se her, dere, nå kommer varmen!
Vi har hatt en svært lang vinter, den startet med snø i oktober, og våren har vært kald, med lite sol.
Det er derfor veldig fint å se et værvarsel som dette!
Nå ønsker jeg en fin og varm vår for oss alle!
Jeg er spent når jeg går bort til vinduet- hvordan ser det ut der ute?
I går var det snøfritt, i dag er alt dekket av et 10 cm tykt snøteppe. Hadde det i tillegg snødd nå også, ville jeg ha blitt skikkelig oppgitt, men sola skinner, og det er jo så vakkert! Blir jo i godt humør bare av det! Dessuten er det meldt flere varmegrader i helgen! Regner med at dette kun er en kort snøvisitt!
Jeg tar på meg treningstøyet, på med brodder også for sikkerhets skyld. Med dette snølaget ser jeg ikke underlaget, og det er glatt noen steder selv om det meste var snøfritt.
Svarttrosten så jeg først for noen dager siden, og den liker seg på bakken. Det rasler i gammelt, tørt løv når den er i nærheten. Ofte kommer jeg helt innpå den. I dag er det ikke noe tørt løv, det ligger vått og sammenpakket under snøen, og jeg verken ser eller hører noen svarttrost. Den lurer nok på hva alt dette hvite er og gleder seg til det er borte igjen.
Etter rundt førti minutter er jeg på toppen, det tar lenger tid i dag en det vanligvis gjør. Slik er det alltid ved nye snøfall og når jeg i stopper for å ta bilder!
Jeg ser heldigvis at sporene går innover i skogen igjen litt lenger borte.
Jeg må være en time tidligere ute dersom jeg skal ha med meg soloppgangen, den er rundt halv syv.
Jeg skriver meg inn i boka, og starter hjemturen. Det er litt skummelt med islagte partier under snøen, men jeg vet omtrent hvor de er. Etter en halv times tid er jeg trygt hjemme igjen.
Jeg som elsker våren og ikke er glad i snøen, må jo innrømme at Winter Wonderland er vakker!
