02.04.21
Påske – Det er å være på hytta. Barndommens påsker ble også tilbrakt på hytta, men den gangen var det mye mer tungvint enn det det er i dag. Tror ikke mamma likte så godt disse hytteturene. Den gangen var det mye arbeid i forkant av en hyttetur, ja underveis også forresten. Hun måtte tenke ut alt på forhånd, alt måtte være med, det var ikke aktuelt å dra ned igjen til bygda for å handle. Var vi først kommet opp, ble vi der til vi skulle hjem igjen.
Å komme opp på hytta, var litt av en tørn. Bilveien var ikke brøytet om vinteren, og vi måtte gå på ski, syv -åtte kilometer, i oppoverbakker det meste av veien. Det ble noen nødvendige småstopp underveis: «Når vi kommer opp til den svingen, skal dere få litt bensin.» Og bensin, det var en sjokoladebit. Dette hjalp godt, og motiverte oss for videre innsats oppover bakkene.
Mamma hadde altså planlagt og pakket alt hjemme, og når vi kom opp til hytta, var det tid for å rydde alt på plass. Det var mammas jobb. Brød for flere dager, pålegg, middagsmat, og noe til kaffen. Og tørrmelk! Den smakte ikke noe godt, men blandet med sjokoladepulver, ble det ikke så aller verst.
Vikingmelk på boks hadde vi også. Det sto på hytta fra før snøen kom, slik at vi skulle slippe å bære det med oss. På hytta oppbevarte vi også posesupper av typen nypesuppe og fruktsuppe, samt joikakaker på boks.
Rødvin, øl og akevitt – det var det ingen som bar opp til hytta. Det var heller ikke noen som drakk slikt på hytta vår den gangen. Gul saft var det eneste, og etter hvert kanskje en og annen solo. Da gjerne Siesta eller Messina fra Grans bryggeri.
Mens mamma la ting på plass, tente pappa i ovnene. Han hentet inn snø som vi smeltet på ovnen for å få vann. Og vi ungene, vi hjalp til der vi kunne. Det skjedde ikke så mye mer den første dagen, tror nesten ikke vi rakk noe mer siden vi hadde brukt så lang tid bare å komme til hytta.
De neste dagene var vi mye ute. Pappa tråkket opp utforbakke, slalåmbakke og hoppbakke. Disse ble flittig brukt, vi hadde konkurranser og fikk premie. Premien var det vi kalte grønn tyggegummi. Mamma og pappa var av og til på tur med danskebåten, og da kjøpte de tyggegummi til oss, tyggegummi som vi skulle ha som premie på hytta. Dette var grønne pakker med Wrigleys tyggegummi. Alltid like populært!
Om kvelden, før vI skulle legge oss, ble det noen runder med Ludo, Damm, Gris, Svarteper eller Vriåtter. Pappa tapte alltid i Gris. Det tok noen år før vi skjønte at han bare lot som om han var litt uoppmerksom- slik at vi kunne vinne.
Ellers leste vi en del, og mamma løste kryssord.
Hver kveld før vi skulle legge oss, tok mamma eller pappa dynene våre, en og en, og holdt dem foran ovnen. Vi la oss i senga, og så kom de med varm dyne til oss. Det var godt, det!
Hytta vår lå langt fra andre hytter. Det var bare den der, og det var ikke noen skilløyper utover dem vi selv laget. Dette var helt bra nok for oss den gangen, vi trivdes på hytta og savnet ikke noe.
Etter hvert som vi ble eldre, ble dette litt snevert, i alle fall for meg som var eldst. Jeg ville oppleve noe mer. Vi begynte etter hvert å gå opp til Støle, men da måtte vi kjøre mye nedover før vi gikk veldig mye oppover igjen. Innen vi kom til løypenettet på Høgstøle, var det snart tid for å dra hjem igjen. Først flotte utforkjøringer før vi igjen hadde masser av tunge og kjedelige oppoverbakker før vi var på hytta igjen.
Etter hvert valgte jeg å gjøre andre ting i påsken. Toppen var å være med en venninne til Geilo. Å dra på hytta ble betraktet som mer og mer kjedelig. På midten av syttitallet hadde pappa fått bygget en hytte til, denne gangen på Støle. En flott beliggenhet med lett tilgang til løypenettet. Denne hytta ble leid ut i sommerhalvåret, men om vinteren kunne vi bruke den.
Etter noen uten hyttepåske begynte jeg å være på denne hytta. Det var ikke brøytet om vinteren her, heller, men det var ikke så langt å gå. De første årene gikk vi fra Omholt parkering, rundt fire kilometer, etter hvert fra Digerhaug parkering og til sist fra parkeringen på Støle. Derfra bruker vi omtrent ti minutter opp til hytta.
Vi overtok hytta på Støle i 1996, og her nyter vi helger og ferier året rundt.
